Løpsrapport fra Solastranden halvmaraton 2012

Jeg tok meg visst litt vann over hodet når jeg satte opp planen for blogginnlegg i 2012. At januar kom til å bli en travel måned visste jeg, men teorien var at hvis jeg lovet offentlig å publisere diverse innlegg så ville jeg ta meg sammen og gjøre det. Tre jobber pluss trening og håndterapi viste seg imidlertid å være det jeg hadde kapasitet til denne måneden, men her kommer i hvert fall løpsrapporten fra Solastranden halvmaraton.

Solastranden halvmaraton stod på terminlisten min for i år, og på treningsplanen min var det lagt inn et halvmaratonløp denne helgen som et ledd i forberedelsene til Endurancelife CTS Sussex maraton. Allikevel ventet jeg til siste liten med å melde meg på. For å være ærlig så fristet det ikke så mye å løpe i januarkulden. Av erfaring vet jeg at når det er kaldt og blåser i Stavanger, så er det enda verre ute i havgapet på Sola (min kaldeste løpetur noensinne var på Solastranden i mars 2010). Det hjalp imidlertid på motivasjonen at søsteren min, en kamerat, tre kollegaer, sjefen, og en av pt-kundene mine alle meldte seg på. Da måtte jo jeg også være med slik at jeg kunne slå dem.

Mine Adidas salvation 2 – pensjonsalder er visst nådd

To dager før løpet oppdaget jeg at den ene av skoene jeg hadde tenkt å bruke, mine Adidas Salvation 2, hadde revnet i stoffet fra stortå til midten av foten. Bare noen tråder holdt fremdeles skoen sammen. Antakeligvis har dette skjedd fordi pløsen i venstre sko er sydd skeivt, og dermed har det blitt ekstra mye riving og sliting i stoffet. La merke til denne feilen for lenge siden, men siden det ikke medførte ubehag når jeg løp lot jeg være å reklamere. Kunne jeg bruke Saucony-skoene i stedet? Grunnen til at jeg kjøpte Adidas-ene var imidlertid at Saucony-ene mine bare er gode de første 10 kilometrene av en løpetur, og så er det som om de ikke gir foten nok støtte lenger. Disse skoene har derfor nå blitt mine intervall- og tempotreningssko. Konklusjon: jeg måtte ha nye sko.

Mine nye Adidas Salvation 3

Jeg hadde egentlig tenkt at når jeg skulle erstatte Adidas-ene så skulle jeg prøve en annen sko, siden jeg syntes at de var litt tunge og klumpete. Men jeg og betjeningen på Løplabbet var enige om at når en skal delta i et løp med nye sko er det tryggest å kjøpe de samme som en har hatt før og vet fungerer. Adidas Salvation hadde også kommet i ny, lettere utgave. Min største innsigelse mot den var at den var kritthvit. Dermed ville det lyse ”nye sko” (og ”amatør”) på startstreken.

Lørdag morgen var det på tide å gjøre de siste forberedelsene. Heldigvis hadde vinden løyet, men det var ganske kaldt. Antrekket ble derfor Adidas Supernova ClimaWarm tights, Mizuno Breath Thermo supertrøye, fleecevest, tykke bambussokker, Craft zero hals, Saucony Vizipro jakke, hansker og lue. Siden dette løpet er et treningsløp i forberedelsene mine til maraton i mars bestemte jeg meg også for å løpe med sekk med drikke og proviant, noe som er obligatorisk på lengre distanser i CTS. Det ville også gi en anledning til å øve seg på å drikke og spise under løp. Fylte 1l vann i blæra til camelback-sekken, og pakket clif shot bloks i lommene. Tok også med clif barer med tanke på å få i meg noe å spise raskt etter løpet.

Erik og Sara henger i resepsjonen på flyplasshotellet før start. Foto: Mari Hult

Startnummerne ble delt ut på flyplasshotellet. Vi brukte hotellet som varmestue til det var på tide å flytte seg opp til startområdet. Jeg følte trang til å finne en sølepytt på veien for å skitne til de alt for hvite og nye skoene, men det ble det med tanken.

Denne gangen ble det en rask start. Pleier å ta det ganske rolig de første kilometrene, så jeg ble ganske overrasket når jeg kikket på klokka ved passering av første kilometer og så tallene 3.53. De to neste kilometrene gikk på ca 4.10. Jeg fant en rygg å ligge bak, og holdt meg der selv om jeg synes det gikk litt tregt. Siden kilometertider på 4.15-4.30 er mitt vanlige halvmaratontempo, tvang jeg meg selv til å holde meg bak den utvalgte ryggen slik at jeg ikke skulle løpe meg tom. Forberedelsene hadde ikke vært helt optimale, med bare tre løpeturer de to siste ukene, så det var urealistisk å tro at jeg skulle klare en kjempebra tid.

Når vi var litt begynte han jeg løp sammen med å dra i fra, men jeg passet på at jeg aldri mistet ham av syne. Etter passering av halvveis kjentes det tungt å løpe, så jeg trengte noe til å motivere meg til å holde tempoet. Kanskje er det noe psykologisk uheldig med å passere målstreken og så måtte fortsette i 10 km til? Eller var det kanskje at jeg ikke fylte på med nok karbohydrater i dette løpet heller? Jeg drakk en del av vannet i sekken, men shot bloks-ene ble liggende uspiste i lomma. Jeg må virkelig skjerpe meg på dette!

Løypa var overraskende fin og landlig (det heter Solastranden halvmaraton, men dette var overraskende fordi løypa er to runder rundt flyplassen, se kartet øverst). Vi løp ca en kilometer langs stranden på første sløyfe. Etterpå var det mye bondegårder, jorder, og utsikt til Gandsfjorden og de snødekte fjellene bak. Hadde hørt at løypa var helt flat, med noen nedoverbakker. Det stemmer ikke helt, på østsiden av flyplassen går det slakt oppover en kilometer eller to, uten at det ble veldig anstrengende. Den største innvendingen jeg har mot løypa er at når vi løp på vei tok bilistene svært lite hensyn til oss.

At løypa var rask ble bekreftet da jeg nærmet meg mål og sjekket tiden. Uten særlig gode forberedelser lå jeg an til personlig beste på distansen, og med en liten innspurt ble tiden 1.31.15 og 3. plass blant kvinnene. Det gikk også fint å løpe med nye sko. Kjente at den ene foten verket litt, men det hadde nok mer med underlaget enn skoene å gjøre.

I mål stiftet jeg bekjentskap med havresuppe blandet med solbærsirup som restitusjonsdrikk. Helt ok, men det beste med den var at den var varm.

Bekledningen jeg hadde valgt fungerte helt perfekt under løpet, men etterpå var det kaldt å stå i vått treningstøy og heie på  kjentfolk som kom i mål etter meg. Det var verdt det!  Det er utrolig kjekt å se folk som for noen måneder siden aldri hadde løpt lenger enn 3-4 km fullføre en halvmaraton. Med disiplin og trening kan alle klare det!

3 stk Vegan Runners har kommet i mål. Hvor mange blir vi neste år? Foto: Mari Hult

Les også løpsrapport fra Solastranden halvmaraton 2012 på kondis.no (med bilde av meg)

3 thoughts on “Løpsrapport fra Solastranden halvmaraton 2012

  1. Ja, neste gang må vi være enda fler! Jeg syns det var tungt å løpe på lørdag, men er glad jeg fullførte. Neste gang skal jeg forberede meg litt bedre! Jeg hadde egentlig tenkt at jeg gjennom å melde meg på dette løpet skulle ha et påskudd til å få løpt i hele desember og januar, men sånn ble det ikke. Hadde rett og slett ikke tid til å trene de siste 4-5 ukene før løpet. Men men, nyttig erfaring dette også. Tror det var flere enn meg som sleit seg til mål i går, men det er uansett alltid kjekt å ha deltatt. Veldig bra innsats av de som sprang sitt første halvmaraton i går!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s