Rødt kjøtt og dødelighet – gir et nytt studie oss det endelige svaret?

Pølser – ikke ok hverdagsmat (foto:Microsoft)

Mandag denne uken ble et nytt studie som synes å vise en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt, særlig bearbeidet kjøtt (pølser, bacon etc), og økt dødelighet publisert Annals of Internal Medicine (Pan et al, 2012). Dette studiet har fått mye oppmerksomhet i media, med oppslag på Yahoo, dn.se, forskning.no, BBC, Dagbladet med flere. Vegetarianerne jubler, mens lavkarbofolkene prøver å finne feil i metodologien (det har blant annet blitt påpekt at den ene forfatteren er vegetarianer, underforstått at hele studiet dermed kan anses som rein propaganda). Jeg brukte kvelden i går på å lese studiet, og skal her prøve å komme med en liten analyse.

Studiet bygger på selvrapporterte opplysninger fra to store helseundersøkelser i USA; Health Professionals Follow-up Study (1986-2008) og Nurses’ Health Study (1980-2008). Totalt har 37 698 menn og 83 644 kvinner fra disse undersøkelsene blitt inkludert i studiet. På skjemaene som deltakerne skulle fylle ut annethvert år var det spørsmål om kosthold, helse, treningsvaner, sykdomshistorie i familien, med mer. Deltakerne ble blant annet spurt om hvor ofte de spiste standariserte porsjoner av ulike typer kjøtt, med ni svaralternativer (fra ”aldri eller sjeldnere enn 1x pr måned” til ”mer enn 6 ganger pr dag”).

Forskerne har så delt deltakerne inn i kvintiler basert på kjøttkonsum, og deretter sett på dødelighet totalt, fra hjerte-karsykdommer, og kreft. De oppgir både de absolutte tallene for hver gruppe, samt sammenligning av risiko etter å ha justert for alder og livsstilsfaktorer som røyking, sykdom i familien, vekt, alkoholinntak, bruk av vitamintilskudd med mer. Resultatene viste at dødelighet, uansett årsak, var 30 % høyere i 5. kvintil sammenlignet med 1. kvintil. Tilsvarende tall for dødelighet fra hjerte-kar og kreft var 40% og 19 %. Man har også funnet et lineært forhold mellom dødelighet og inntak av rødt kjøtt, og beregnet at hvis man øker inntaket av rødt kjøtt med 1 porsjon til dagen, så vil dødelighet øke med 12 % (20 % hvis økningen er fra en porsjon bearbeidet kjøtt), videre at hvis man bytter ut en porsjon rødt kjøtt med en porsjon nøtter senkes risikoen med 19 % (nøtter og fullkorn var de matvarene som så ut til å ha størst beskyttende kraft). Dette høres jo bra ut, og støtter jo oppunder myndighetenes råd i de reviderte kostholdsanbefalingene som kom ut i fjor.

Hva er det så kritikerne har funnet av svakheter? Først og fremst at det er en ”observational study” som baserer seg på selvrapporterte opplysninger. Slike data er alltid litt problematiske, man må stole på at folk husker riktig, at de forstår spørsmålene korrekt, og at de gir sannferdige opplysninger. Det har imidlertid blitt gjort studier tidligere som har testet validiteten og reproduserbarheten til kostholdsdelen av skjemaene, hvor man har sammenlignet svarene på skjemaene med faktisk inntak av mat og drikke over en uke. Alt i alt blir nøyaktigheten i skjemaene karakterisert som ”reasonable”, eller helt grei (disse studiene står på referanselisten til Pan et al, og jeg har vært inne på Medline og lest abstract-ene for å sjekke konklusjonene).

Man kan heller ikke si noe 100 % sikkert mht til årsak og effekt mellom kjøttkonsum og dødelighet ut i fra et slikt studie, bare at det er en sammenheng. For å bekrefte årsak og effekt trengs det intervensjonsstudier, for eksempel at man følger en gruppe mennesker over en viss periode og observerer sykdom og dødsfall. Så deler man gruppen i to og manipulerer kostholdet i den ene halvdelen, mens den andre spiser samme diett som før (kontrollgruppe). Ingen andre livsstilsfaktorer endres. Hva skjer? Vel, den amerikanske legen Dean Ornish har i flere studier demonstrert at kostholdsendring til vegetarisk kosthold med lavt fettinnhold og mosjon kan reversere hjerte-karsykdommer (kilde: PCRM). Pasienter med prostatakreft har også bedre overlevelsesrate hvis de bytter til en vegansk diett (Freedland & Aronson, 2009).

En annen ”svakhet” er at hamburgere har blitt regnet med i kategorien ”ubearbeidet kjøtt”. Det påpekes at hamburgerkjøtt ofte er bearbeidet og proppfullt av tilsetningsstoffer, og det antydes også at det er tilbehøret (hamburgerbrødet, ketsjupen, chipsen osv) som er den virkelige skurken, ikke kjøttet. Ja, en renskåret biff er nok bedre enn pølser og bacon. Nei, den økte risikoen kommer ikke fra hamburgerbrødet. Man har i utregningene kontrollert for effekten av diettens glykemiske belastning, uten at dette endret risikoen knyttet til rødt kjøtt.

Det er også tilsynelatende er høyere dødelighet i kvintil 1  (K1) versus 2,3, og 4 i begge studiene som tallene er hentet fra. Hvis flere dør i gruppen som spiser minst kjøtt enn i de tre midterste gruppene (K5 hadde klart flest dødsfall av alle kvintilene), beviser ikke det at å moderate mengder kjøtt er ok? I absolutte tall er det flest dødsfall i K1, som altså er den gruppen som spiser kjøtt ”aldri, eller sjeldnere enn 1x per måned”. Ser vi imidlertid på de andre tallene som presenteres i rapporten, så viser det seg også at gjennomsnittsalderen i K1 er høyere, og det er flere som oppgir at de har hjerte-karsykdommer og kreft i nær familie, og dermed kanskje er genetisk disponert for disse sykdommene. Den høyere risikoen for tidlig død som forskerne har funnet relatert til kjøttkonsum er etter at man har kontrollert for faktorer som alder, sykdomshistorie i familien, og livsstil.

Lavkarboblogger har gjort egne utregninger basert på tallene som er oppgitt i studiet, og fått andre resultater. Er det så bevist at Harvard-forskerne bevisst har manipulert tallene sine for å skremme folk fra å spise kjøtt? Det kan ikke utelukkes at forskerne har vært forutinntatte om hvilke resultater de kom til å få, det er jo det forskning går ut på. Man formulerer en teori (hypotese), og så prøver man å bevise den. Lavkarbobloggere kan imidlertid heller ikke sies å være nøytrale. Jeg minner om det berømte Mark Twain-sitatet: ”There are three types of lies: Lies, damned lies, and statistics”. Annals of Internal Medicine er ogsået fagfellevurdert tidsskrift, noe som betyr at grove feil og manipuleringer i tallmaterialet bør oppdages før artikkelen kommer på trykk. Dette studiet er heller ikke enestående; resultatene er i samsvar med funnene til flere andre forskergrupper.

Et interessant funn er at de som spiser minst rødt kjøtt også drikker mindre alkohol, røyker mindre, trener mer, spiser mer fullkorn og grønnsaker… Kort sagt, de har en mye sunnere livsstil enn de som spiser rødt kjøtt. Kjøttkonsum ser ut til å være en del av en totalpakke med dårlige livsstilsvalg. Det har selvsagt blitt stilt spørsmål om ikke en eventuell forskjell i helserisiko kan forklares med disse livstilsfaktorene, men som nevnt i avsnittet over har forskerne sjekket dette. Det har også blitt påpekt at K1 har flest med høyt kolesterol. Kan man da slå fast at rødt kjøtt har en kolesterol-senkende effekt? Dette er en svakhet ved tallmaterialet som blir presentert: det oppgis ikke hvordan man har definert høyt kolesterol. Hvis det er totalt kolesterol man refererer til så er jo dette mindre viktig enn balansen mellom HDL- og LDL-kolesterol eller mengden LDL. Man må også huske på at det i K1 var flere som hadde hjerte-karsykdom i nær familie og dermed muligens også genetisk disponerte for høyt kolesterol.

Når det gjelder å bytte ut kjøtt med andre matvarer, så har det i enkelte medier blitt fremstilt som om det er absolutt bevist at hvis en bytter ut biff med nøttestek så har man 19 % lavere risiko for å dø. Det stemmer ikke – disse tallene kommer fra teoretisk modell. Igjen, så kan man ikke si noe sikkert før man har utført intervensjonsstudier hvor man tester resultatene fra dette studiet ved å manipulere kostholdet og sammenligne med en kontrollgruppe.

For å konkludere: Svaret på spørsmålet jeg stilte i overskriften er nei, men Pan et als studie støttet opp under en rekke andre studier som er publisert de siste årene som har funnet sammenheng mellom diverse sykdommer/dødelighet og kjøttkonsum. Intervensjonsstudier trengs for å bekrefte om (rødt) kjøtt virkelig er årsaken til forskjellene man ser, og for å teste om å bytte ut kjøtt med andre matvarer har den beskyttende effekten beregningene viser. Bevismengden slik det foreligger nå er allikevel stor nok til at norske helsemyndigheter i fjor oppfordret oss til å  begrense kjøttinntaket til to middager i uka, til tross for sterk politisk motstand.

Les gjerne denne kommentaren til studiet: http://www.care2.com/greenliving/harvards-meat-and-mortality-studies.html

Kilder og referanser:

Pan A, Sun Q, Bernstein AM, Schulze, MD, Manson, JE, Stampfer, MJ, Willett, WC og Hu, FB (2012): Red meat consumption and mortality: results from 2 prospective cohort studies. Arch Intern Med. Published online March 12, 2012. doi:10.1001/archinternmed.2011.2287.

Freedland, SJ ogAronson WJ (2009): Dietary intervention strategies to modulate prostate cancer risk and prognosis. Curr Opin Uro 19(3):263-7.

http://www.zoeharcombe.com/2012/03/red-meat-mortality-the-usual-bad-science/
http://www.dn.se/nyheter/vetenskap/rott-kott-okar-risk-for-tidig-dod

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315996

http://uk.news.yahoo.com/scientists-warn-red-meat-lethal-020243576.html

Advertisements

7 thoughts on “Rødt kjøtt og dødelighet – gir et nytt studie oss det endelige svaret?

  1. Veldig interressant. Jeg liker at du er så saklig og objektiv, og ikke lar deg styre av ditt eget valg når du skriver 🙂

    forresten.. skal det stå «kvinner» i denne setningen: «Totalt har 37 698 menn og 83 644 fra disse undersøkelsene»..?

    1. Hei Hege

      Sitter her og retter skrivefeil (det å publisere ett innlegg klokka to om natta er tydeligvis ikke så lurt). Har ikke sett feilen du påpeker, takk, skal rette den med en gang 🙂 (og ja, du har rett, det skulle stått kvinner).

      Fint at jeg klarer å være sånn noenlunde saklig. Jeg er jo ikke nøytral i denne saken, men mener samtidig at hvis vi bruker dårlig forskning som bevisgrunnlag for å fremme vårt syn så vil det være uheldig for vegansaken. Dette studiet har svakheter, men er ikke så dårlig som noen vil ha det til.

      Mari

  2. Du skriver også at man prøver å bevise hypotesen man har når man jobber vitenskapelig, det skal vel være motbevise?

    1. Nei, man prøver å motbevise nullhypotesen, som sier det stikk motsatte av hypotesen. En hypotese er en konkretisert antakelse om faktiske forhold, en kvalifisert gjetning. (Det man tror at er sant). Man konstruerer et vitenskaplig studie slik at man prøver å forkaste nullhypotesen, og dermed kan si at det er sannsynlighet for at hypotesen er sann. Jeg burde kanskje ikke brukt ordet «bevise» her, siden man i vitenskapen aldri kan bevise 100 % sikkert at en hypotese stemmer, burde kanskje heller skrevet noe sånt som «man prøver å sannsynliggjøre at hypotesen er korrekt».

      Det er i hvert fall slik jeg har forstått det (slo opp i noen statistikkbøker for sikkerhets skyld).

      Mari

  3. Statistisk sett setter man jo opp en nullhypotese og en hypotese og tester slik du beskriver, om man kan forkaste nullhypotesen eller ikke. Vitenskapsteoretisk derimot mener jeg det er et viktig prinsipp at man hele tiden forsøker å falsifisere den nåværende vitenskapelige konsensus, for å komme fram til ny kunnskap. Jeg mener derfor nullhypotesen, som man prøver å falsifisere, er mye viktigere enn hypotesen. Hypotesen settes kun opp i et forsøk på å falsifisere nullhypotesen (nåværende vitenskapelige konsensus). Etter mange tester som leder til forkasting av den vitenskapelige konsensus vil denne forandre seg, og vi får en ny nullhypotese som må testes.

    Dette er i alle fall vitenskapsteorien som er konsensus i mitt forskningsmiljø, og jeg har fått intrykk av at det samme gjelder innen medisinsk forskning, men det finnes jo andre teorier enn kritisk rasjonalisme. Humaniora blir et annet kapittel, som jeg helst ikke vil legge meg opp i.

    Noe av det jeg ser på som svært problematisk med noen kostholdsstudier er at de har blitt designet for å bevise hypotesen til oppdragsgiveren, dette kan medføre at «feil» nullhypotese blir valgt, og vil dermed gi misvisende resultater (eller forhåpentligvis ikke bli publisert). Man sammenligner f.eks. det nye kostholdet med ett man fra før vet at ikke er et godt kosthold, eller man lar studien gå over en kort tidsperiode. Jeg tror ikke at forskerne selv nødvendigvis ser dette når de designer studiene, men det skjer alt for ofte, etter min erfaring, og understreker viktigheten av å være svært kritisk og alltid forsøke å falsifisere framfor å verifisere.

    Det jeg gjør når jeg forsker er i alle fall å forsøke å falsifisere nullhypotesen, og det er ikke en hvilken som helst nullhypotese, men den «nåværende sannhet».

  4. Det høres jo da ut som om dere er enige om at det er nullhypotesen som skal motbevises, ikke hypotesen. Er ellers enig i det du sier, Akademikeren, om at man skal ha et kritisk blikk på hvordan et studie er designet og hvem som har bestilt et studie, men mye av forskningen på mat er jo i dag finansiert av de store aktørene innen kjøtt og meieriindustrien. Så vidt jeg har skjønt er drømmejobben for en ferdig utdannet ernæringsfysiolog i Norge å jobbe for Tine, da får man vel ikke så mange studier som utfordrer nullhypotesen om at melk er sunt? For å ta et eksempel.

  5. Ja, vi er nok enige. Det er bare jeg som er akademisk hjernevasket og alt for pirkete. Jeg syns oppdragsforskning er veldig problematisk. Men det er jo sånn det fungerer, og da blir ikke de riktige hypotesene testet, og verden går ikke framover. Melk er jo et virkelig godt eksempel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s