Fire strender og ett fjell

Strand nr 1: Innbydende vann på Solastranden

Lørdag ble jeg sittende å sinnablogge, frustrert over at det skal være så vanskelig å komme seg ut på tur når en ikke har bil. Søndag morgen lurte jeg på om jeg skulle slette innlegget igjen, det var jo egentlig ikke denne typen saker jeg hadde tenkt å skrive om på denne bloggen. Et par døgn senere har imidlertid min lille utblåsning blitt et av de mest leste og delte innleggene på denne bloggen noensinne. I dag følger jeg derfor opp med første innlegg i en ny serie: Bilfri terrengløping på Nordjæren.Først ut er 4 strender og et fjell (Sola, Ræge, Ølberg, Vigdel og Vigdelsveten).

Turen begynte på Fiskepiren i Stavanger, hvor jeg tok flybussen til flyplasshotellet. Hvis du tror at du vil tiltrekke deg oppmerksomhet hvis du reiser på flybussen iført løpetights, og med en selvlysende gul camelbak på ryggen, så kan jeg forsikre deg om verken sjåføren eller medpassasjerene leet på et øyenbryn.

Fra flyplasshotellet tar du første veien opp til høyre, og følger denne ca 1 km. Etter Sola Ruinkyrkje tar du til høyre og følger  den private veien ned til nordenden av Solastranda. Herfra er det bare å begynne å løpe. Følg stranda til endes. Løp gjerne i vannkanten, særlig hvis du ikke er vant til å løpe på stranden, der er sanden nemlig fastere og du synker ikke så dypt nedi. Å løpe på sand er god styrketrening for leggmusklene, men kan også belaste akillessenen hvis du overdriver.

I sørenden av Solastranda løper du forbi parkeringsplassen og noen gamle hytter. Vær oppmerksom på at stien deler seg her. Det går en sti opp en bratt skråning til venstre, og en sti langs sjøen gjennom et gammelt bunkersanlegg. Jeg fulgte stien til venstre, og fikk dermed litt motbakketrening og fin utsikt, men måtte leite litt for å finne igjen stien på den andre siden.

Sørenden av Solastranden? Ræge (strand nr 2)?

Jeg er usikker på hva som egentlig er Rægestranden: er det den sørlige enden av Solastranden, eller er det den steinete bukta like bortenfor? Uansett, jeg må ha passert den. Etter Ræge ble landskapet overraskende utfordrende. Sandstranden gikk over over i grønne jorder med dype gjørmehull som igjen gikk over i bratte, skarpe klipper. Her var det ikke snakk om å løpe, heller sakte gange, og noe  i gråsonen mellom turgåing og buldring. Enkelte ganger ble jeg også bare stående å klø meg i hodet og lure på hvordan det var meningen at jeg skulle komme meg videre. Turen fra Solastranden til Vigdel er delvis merket med rødmerking, men blant de bratte klippene mellom disse to strendene var det ofte vanskelig å se merkingen (jeg erfarte på tilbakeveien at den er lettere å se når du kommer sørfra enn nordfra, et sted forsvinner for eksempel stien under en gigantisk einerbusk).  Merkingen er også lagt ganske nær sjøen. Hvis du vil løpe mest mulig av turen kan det være lurt å heller følge jordene ovenfor klippene, men uansett hvilken trasé du velger vil du nok måtte gå på enkelte partier.

Mellom Rægestranden og Ølberget, hvor landskapet bød på en del utfordringer
Strand nr 3: Ølbergstranden og Ølberg havn
Stien mellom Ølberg og Vigdel. Ja, den gikk mellom disse klippene.

Etter alt strevet og klatringen var det en lettelse å komme ned på Ølbergstranden og kunne sette opp tempoet igjen. Når du kommer til havnen løper du litt skrått oppover over veien ved gatekjøkkenet, stien starter igjen på utsiden av campingplassens gjerde. Her kommer du til løypens minst sjarmerende parti; en steinete bukt full av søppel og tarerøtter som har blitt skylt på land i vinterstormene. Heldigvis kommer en raskt til mer idylliske små bukter, dramatiske klipper, og grønne jorder med nysgjerrige fjordinghester, før den siste stranden, Vigdel,  åpenbarer seg. Du må ned en liten skråning og over en bekk for å komme ned på selve stranden.

Strand nr 4: Vigdel

I enden av stranden tar du stien opp til toppen av Vigdelsveten. Du ser stien tydelig fra stranden. Det er bratt, og i tillegg er underlaget på første halvdel av stigningen løs sand. Du fortjener med andre ord et par Clif shot bloks når du kommer til toppen.

Fra toppen av Vigdelsveten

Etter å ha erobret Vigdelsveten og tatt et par bilder fra toppen var det bare å løpe hele turen om igjen, fra sør til nord. Lot et par bølger skylle over skoene mine på Solastranden i håp om å vaske av litt av sølen, men det hjalp ikke stort. Til tross for at jeg var dekket av sand og søle (jeg luktet sikkert ikke så godt heller) fikk jeg være med flybussen hjem igjen også.

Note to self: do not use white socks when trail running!

Turfakta og terningkast:

Transport: Ta flybussen fra Fiskepiren/Byterminalen eller en av holdeplassene langs traséen. 150 kr tur retur. Flybussen har avganger hvert 20. minutt fra 05-tiden om morgenen til etter midnatt, og har ofte økt frekvens i ferier (i motsetning til vanlige rutebusser). Hvis du vil bruke flexikort i stedet for visa kan du ta buss nr 9 fra holdeplass 16 eller 32. Selv på hverdager utenom ferier går det kun 1-2 busser i timen, og lørdager og i ferier er det svært få avganger. Søndager går nieren kun til Tananger. Sjekk bussrutene nøye før du drar, og ha med penger/bankkort for sikkerhets skyld.

Varighet/lengde: jeg brukte ca to timer, men det var inkludert fotografering og diverse feilnavigering. I følge STF/Ut.no er denne turen 5,5 km hver vei, men det er med start fra Sola Strandhotell. Jeg mener selvsagt at turen jeg løp må være lenger. Må nok løpe den om igjen med gps-klokke.

Underlag: Sand, gress/gjørme, stein

Anbefalt fottøy: terrengsko, barfotsko eller gamle joggesko som gjerne kan bli skitne (bør ikke brukes på tredemølle etterpå!).

Toaletter: nedenfor Sola Strandhotell, i sørenden av Solastranden, og på Ølberg, Alle disse var stengt nå i april (kun åpne om sommeren?). Du kan også snike deg inn på toalettene til et av hotellene, enten flyplasshotellet når du går av bussen eller strandhotellet.

Vannposter: det er antakeligvis mulig å få fylt vannflasken/drikkeblæren på campingplassen på Ølbergstranda om sommeren, men du bør satse på å være selvforsynt.

Spisesteder/bevertning: muligheter for drinker og mat etter løpeturen på et av hotellene. Blandet erfaring mht veganmat på disse hotellene. Noen ganger fikser de det, andre ganger ikke. Gatekjøkken/kiosk på Ølbergstranden.

Terningkast: 4,5/6 (minus for stengte toaletter og søppel langs deler av stien)

6 thoughts on “Fire strender og ett fjell

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s