Løpsrapport fra 7-nutsløpet 2012

Utsikten fra Lutsifjellet, nut nr 1, mot Gramstad. Stavanger skimtes i bakgrunnen (bilde tatt ved en tidligere anledning)

7 nuter – 900m stigning – 14k

Hver dag på vei til jobb sykler jeg langs Gandsfjorden, med utsikt til fjellene på motsatt side. Tredje juni hadde jeg sjansen til å løpe opp og ned på hele syv av dem, sammen med 82 andre terrengløpsentusiaster. Jeg både gledet og gruet meg på forhånd, i år visste jeg jo hvor tøft dette løpet er siden jeg var med i fjor, men samtidig visste jeg jo også at jeg er i stand til å gjennomføre det. Søsteren min hadde også sagt at hun skulle også være med i år. Jeg tok henne med på en treningstur i området for noen uker siden – noe som kanskje var en liten tabbe. Dette løpet er tungt, og det er kanskje best å være lykkelig uvitende om hvor tungt før man står på startstreken. Sara tok heldigvis ikke skrekken.

I år hadde ikke Sara noen gyldig grunn for fravær (hun måtte jo være med for at jeg skulle ha noen bilder å legge ut)

Dagen startet kl 0700 med en sykkeltur fra Stavanger til Sandnes, ettersom løpet skulle begynne tidlig (0845) og det ikke er kollektivforbindelse før etter kl 9. Fra Sandnes skulle det gå en buss til startområdet ved Vatne Skytebane kl 0745 i følge Stavanger Turistforenings nettsider. Det gjorde det ikke, så det var bare å sykle videre, men med fint vær og lite trafikk var det helt greit.

Løypekart for 7-nutsløpet (Stavanger Turistforening)

Før starten fikk jeg litt innsideinformasjon fra en av løypemerkerne. Løypa var snudd i forhold til fjorårets løp, men når de skulle merke den hadde de gjort en tabbe og samme vei som i fjor. Dermed ville du se merkingen best om du løp baklengs. Taktikken for løpet var dermed opplagt – finne en rygg og håpe at den tilhørte noen som kunne veien. Denne taktikken viste seg imidlertid å slå feil allerede på vei opp første nut, Mattirudlå (eller Lutsifjellet, i følge Statens Kartverk). Ryggene foran oss svingte til venstre og løp opp en løs grusvei, som det viste seg at ikke førte til toppen, mens løypa svingte til høyre inn på en steinete og ekstremt bratt sti. Vi ble også ført på villspor på vei ned fra nut nummer fire (Dalsnuten), men andre gangen tapte vi antakeligvis ikke noe særlig med tid, feilnavigeringen første bare til at vi ble løpende utenfor stien et stykke. Det var flere som løp seg vill, på vei opp de fleste av nutene traff vi løpere som kom løpende fra totalt motsatt retning, men det viktigste med 7-nutsløpet er å komme seg opp på alle sju toppene, ikke distansen man løper.

Første delen av løpet kjentes veldig tøft ut, pulsen kom raskt opp i 90 % av makspuls på vei opp den første nuten, jeg var småkvalm, korsryggen verket, og beina var fulle av melkesyre. Hadde på meg armvarmerne fra Endurancelife, som har mantraet ”never, never, never give up” trykket på, og de hjalp faktisk til å holde motivasjonen oppe. Noe annet som hjalp på motivasjonen var å holde følge med Sara. Jeg hadde tenkt på forhånd at dette kunne være kjekt å gjøre for en gangs skyld, men det viste seg at i dette løpet var vi like sterke, jeg hadde faktisk nesten litt problemer med å henge på henne. Det at løypa var snudd i år i forhold til i fjor var nok en årsak til at jeg ble så sliten tidlig i løpet meg sliten, men manglende styrketrening i vinter og vår pga skaden jeg har hatt bidro nok også mye.

Etter de to første nutene ble det mye kjekkere. Stigningene var ikke så bratte, og det var flere flate partier imellom stigningene. I tillegg var været godt, terrenget tørt og stiene gode, og på hver nut blir man jo belønnet med fantastisk utsikt og blide folk fra Turistforeningen som gir deg et klipp i startnummeret (bevis på at du har vært på alle nutene, skjønt ingen kontrollerte dette når vi kom i mål). I tillegg møtte vi på en hyggelig kar på vei opp Fjogstadnuten som vi endte opp med å ta følge med mer eller mindre resten av løypa, og han kjente igjen Vegan Runners draktene fra denne bloggen. (Vi fikk kommentarer på Vegan Runners draktene etter at vi hadde kommet i mål også, noe som alltid er kjekt)

Kom i mål på ca samme tid som i fjor, 2.07.54, med Sara et sekund bak. Var godt fornøyd med det – alle jeg snakket med under og etter løpet var enige om at årets trasé var mer krevende enn fjorårets. En kikk på kartet ser ut til å bekrefte dette.  Rekkefølgen i år var Mattirudlå/Lutsifjellet, Bjørndalsfjellet (begge så bratte at armene må tas i bruk i tillegg til beinene), etterfulgt av Fjogstadnuten, Dalsnuten, Øvre Eikenuten, Rudlå (Kollirudlå eller Sandvikfjellet – igjen avviker Turistforeningens betegnelser fra de på Sandnes Øst Turkart), og til slutt Vassfjellet, fjorårets første nut. Mattirudlå/Lutsifjellet (346 moh) og Bjørndalsfjellet (362 moh) er de to høyeste toppene på turen, og man må også over en ganske bratt kolle imellom de to fjellene. På slutten av løpet får man en stykke på vei og noen flatere partier, og de siste toppene man skal opp på er lavere og mindre krevende enn de første (Rudlå er f.eks bare 227 moh).

Kaffe i solveggen etter løpet (foto: Sara)
I skogen/målområdet like før premieutdelingen (foto: Sara)
Kongen av 7-nutsløpet 2012, Tom Erik Halvorsen (foto: Sara)

Vi ble værende i målområdet en times tid etter at vi var ferdige. Drakk kaffe i solveggen, spiste Clif Bar produkter, tøyde ut, pratet med andre løpere, og kikket på kåringen av kongen og dronningen av de 7 nuter. Meget passende får vinneren en krone på hodet. Klokken 12-16 skulle Mari Hult fra Vegetarbloggen og Cathrine Garaguso, som har bloggen Veganeren, ha vegansk kakesalg på Tou Scene i forbindelse med Tou Marked/Tou Camp. Vi bestemte oss derfor for å sykle direkte fra Sandnes til Tou Scene for å sikre oss noen cupcakes før det ble utsolgt. Vi var der ca kl 13, og da var det fremdeles masse cupcakes igjen. En perfekt avslutning på en sprek dag; mer kaffe i solveggen, veganske kaker, og shopping på markedet. Håper at 7-nutsløpet og Tou Marked legges til samme søndag neste år også, eller enda bedre, at Mari & co har vegansk kakesalg i målområdet. Håper selvsagt også at enda flere Vegan Runners blir med på løpet. Tren styrke for beina og ta noen bakketreningsøkter på forhånd, så klarer du det fint.

Cathrine tok dette bildet av oss når vi kom for å kjøpe kaker på Tou Marked
Til slutt: carrere ergo crustum. Og enda mer kaffe selvsagt (foto: Sara)

De fleste bildene våre, dvs alle, ble tatt etter løpet. Heldigvis har Turistforeningen lagt ut et album med bilder fra løypa og nutene (tatt under turmarsjen som ble arrangert samme dag)

3 thoughts on “Løpsrapport fra 7-nutsløpet 2012

  1. Så spreke dere er som først sykler til Sandnes for så å løpe et så krevende løp. Jeg er helt imponert! Høres utrolig slitsomt ut å løpe seg vill da, men så lenge man gjennomfører på en tid man er fornøyd med så er det vel greit. Veldig morsomt at de ikke sjekker klippene etterpå forresten, haha.

    Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i gang med løpingen. Har et par tights fra før som jeg brukte da jeg gikk på treningsstudio, så jeg håper de funker bra til løping også. Har kjøpt noen gode løpesokker og en kort shorts i tillegg, så da mangler jeg bare sko (skal på løplabbet på torsdag) og diverse topper. Får bygge opp treningsgarderoben etterhvert – trenger jo kanskje en jakke i høst. 🙂

    Hva tenker du om sånne kompresjonstights forresten? Er det noe å løpe i?

    1. Hehe, vi hadde ikke så mye valg mht syklingen. Det var enten det eller å haike i veikanten.

      Høres ut som om du gjør grundig forarbeide før du skal begynne å løpe. Gode sko og sokker er det viktigste, du vil finne ut etter hvert hva du trenger av bekledning. Jeg løp i kompresjonstights under 7-nutsløpet. Kan ikke si at jeg merket noen forskjell fra vanlige tights, men de var behagelige å ha på og ganske stilige. Jeg holder på å lese forskning om denne typen tøy for å se om det er noe i påstandene om økt prestasjon/restitusjon. Hadde jo tenkt å publisere et innlegg i januar, men har aldri blitt ferdig med å lese og systematisere informasjonen. Snart…

      Knallkjekt at så mange veganere er sunne og aktive 🙂

  2. Sprekt uansett 🙂

    Da gleder jeg meg til å lese om hva du finner ut om kompresjonsklær! Spennende å se om det har noe for seg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s