Terrengløping på Nord-Jæren del 3: løping og latte på Sandnes

Fra turløypa De sju ulvungane. På utkikkspunktet Kikkert med Stavanger i bakgrunnen (foto: Sara)

Trenger du tips om hvor og hvordan du kommer deg ut i terrenget for å løpe? Eller kunne du tenke deg å løpe hele eller deler av løypa fra 7-nutsløpet som en treningsøkt?

Noen uker før 7-nutsløpet fant inviterte jeg med meg Sara på en treningsøkt i området hvor løpet skulle gå. Jeg tenkte at dette ville innebære å ta buss nr 18 fra Sandnes til Gramstadveien eller Dale, og så løpe på stiene mellom Dale/Lifjell og Gramstad. Dagen før studerte jeg imidlertid Sandnes Øst Turkart og fant ut at det er et nettverk av umerkede stier som begynner i nærheten av Hana, så vi bestemte oss for å prøve å finne stien som starter ved Ulvanutane. Ulvenutane er navnet på fjelltoppene mellom Vatne og Aspervika. Dermed trengte vi bare å spasere et kort stykke fra Ruten før vi kunne begynne å løpe.

Noen hundre meter før Havana-senteret traff vi på et stort skilt ved veien som viste veien til turløypa De sju ulvungane. Vi fulgte skilt som viste veien oppover en gangsti og gjennom noen boliggater. Så forsvant skiltene, men vi peilet oss inn på fotballbanen på Hana og fant igjen stien der. Vi fant også en trapp som vi antakeligvis skulle ha blitt ledet til av skiltene. Vi hadde dermed gått glipp av 300 trappetrinn, men fikk i stedet en motbakke som rev godt i ikke helt varme lårmuskler. På utsiden av banen gikk det en sti langs et gjerde, høyt oppe i fjellsiden, med fantastisk utsikt til Sandnes og Stavanger. Vi fulgte denne stien til endes, og vekslet så på å løpe på sti, fjell, grus, og i boliggater.
De Sju ulvungane er en flott løype hvor du får masse stigning og fantastisk utsikt. På hver topp står det også en statue av en ulv med fotballdrakt. Ikke akkurat vakre, men du vet du er på rett vei når du finner dem.

Fantastisk utsikt fra toppen av Lutsifjellet. Lutsivatnet til venstre, Dybningen til høyre (foto: Sara)
Utsikt fra Lutsifjellet mot Gramstad og Dalsnuten

Etter Ulvungane fant vi stien til et utkikkspunkt som heter Kikkert, og deretter et skilt som viste vei til Kubbetjørn. Siden vi ikke var leie av å løpe fulgte vi stien videre. Etter Kikkert ble det virkelig en terrengløpetur. Plutselig følte vi at vi var langt borte fra byen, og etter å ha løpt ca et kvarter hadde vi nesten følelsen av å være på høyfjellet. Fra Kubbetjørn fortsatte vi i retning Dale. Når vi traff på et skilt som viste veien til Bjørndalsfjellet slo vi inn på denne stien. Vi løp rett og slett bare på måfå, og fulgte de stiene som så kjekke ut.  Vi ble belønnet med en veldig bratt stigning og panoramautsikt både mot Lutsi, Gramstad, og Stavanger. Vi lurte på om vi var inne på traséen til 7-nutsløpet, men var enige om at terrenget var for tøft og stigningen for bratt til at det var sannsynlig (to uker senere fulgte vi nøyaktig samme sti opp til nøyaktig samme topp, denne gangen med startnummer på brystet). På vei ned fra fjellet slo vi inn på en sti som gikk i retning av Gramstad, og ble litt forundret over å finne et skilt som det stod Bjørndalsfjellet på, og som pekte mot en ny fjelltopp. Det viste seg å være Lutsifjellet vi hadde vært oppe på, stimerkingen var her litt misvisende. Vi konkluderte med at vi var fornøyde med antallet motbakker, og fulgte derfor bare stien gjennom et myrområde (hvor min teori om at hvis du bare løper fort nok synker du ikke nedi søla ble motbevist) ned til Gramstad, så Gramstadveien ned til Daleveien, og tilbake til Sandnes sentrum. Avslutningen ble dermed ca 6 km på asfalt langs vei. Det hadde selvsagt gått an å løpe tilbake i terrenget også, men vi hadde allerede løpt i to timer og begynte å bli fornøyde.

Skovask i en bekk på vei tilbake til Sandnes sentrum

Turen ble avsluttet med en kaffe latte med soyamelk i solskinnet utenfor gamle Sandnes Kino, før vi tok bussen tilbake til byen (dvs Stavanger) igjen.

Vi tester om kaffe latte kan brukes som restitusjonsdrikk på

Dette blir nok ikke siste gang vi drar til Sandnes for å løpe i terrenger. Vi utforsket bare en liten brøkdel av stinettverket på denne turen, vi kunne fulgte rødmerkede stier helt ut til Riska og tilbake om vi ville det.  Jeg har ikke innsett før denne turen hvor nær sentrum stiene begynner, og hvor kort vei det er derfra til den sandnesiske ødemarken.  Sandnes er jo et terrengløpsparadis! Det at man kan kombinere terrengløping med urbane sysler som kafébesøk gir mange plusspoeng. Sandnes er også lett å ta seg til ved hjelp av kollektivtransport, året rundt (med mindre man ønsker å være der før kl 9 på en søndag).

Turfakta og terningkast

Transport: Ta Jærbanen (går 1-4 ganger pr time avhengig av ukedag og tidspunkt, første tog på søndager går fra stavanger kl 9.07) eller buss nr 2 eller 3 fra Stavanger (bussene har 4 avganger pr time på hverdager, 2 pr time i helgene, og første buss søndager går kl 9.30). Du kan selvsagt også sykle.

Varighet/lengde: Så langt og så lenge som du gidder, nesten. Vi løp i ca 2,5 timer, men hadde ganske mange stopp underveis.

Underlag: Alle slags underlag. Begynner du fra sentrum får du asfalt, grus, skogssti, stein, og myr. Begynner du fra Vatne, Gramstad eller Dale kan du løpe hele turen på sti/grus/myr.

Anbefalt fottøy: Terrengjoggesko eller vanlige joggesko som tåler å bli skitne.

Toaletter: Antakeligvis på Gramstad, ellers må du bare finne deg en busk/stor stein ute i løypa, eventuelt snike deg inn på et hotel eller en kafé i byen før turen begynner.

Vannposter: Du kan selvsagt få kjøpt vann i Sandnes sentrum, ute i løypa er det antakeligvis mulig å få fylt på med vann på Gramstad (kafé åpen slndager kl 12-16). Det anbefales å være selvforsynt.

Spisesteder/bevertning: Søndagskafé på Gramstad 12-16, men det eneste veganske de har er nok brus og kaffe. Masse muligheter i Sandnes sentrum, men det veganske tilbudet der er ukjent for meg. Kaffe latte med soyamelk på gamle Sandnes Kino. Det anbefales å være selvforsynt med energibarer  e.l.

Terningkast: 5/6 (trekk for manglende toalettfasiliteter. Det savner man når man kommer helt fra Stavanger)

Tidligere innlegg i denne serien:
Fire strender og ett fjell
Tre strender og ett fyr

Advertisements

7 thoughts on “Terrengløping på Nord-Jæren del 3: løping og latte på Sandnes

  1. Sprekinger, altså!! Blir jo helt imponert.
    Veldig synd at den myrteorien din ble ødelagt da, for det hadde virkelig vært noe.

    1. Tror bare en må akseptere at hvis en skal løpe i terrenget så kommer en til å stå til knes i gjørme på et eller annet tidspunkt.Og det å løpe i myr er god trening, langsrennsgutta bruker visst det som en treningsmetode.

  2. Jeg kommer nok aldri til å like løping nok til å gjenta denne bragden, men bildene var veldig fine! Er mer en tur-gåer enn en terrengløper, så hadde nok tatt på meg fjellskoene og pakket sekken for denne! 😀

    1. Tja, må nok innrømme at det på denne turen ble en god blanding av løping, gåing opp de bratteste bakkene, og stilleståing med beundring av utsikt.

      Fjelltur er fin trening det også, skal gå en uke i fjellet senere i sommer og gleder meg masse 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s