Terrengløping på Nord-Jæren, del 4: Lifjell rundt

Søle og svaberg på vestsiden av Lifjellet

Av og til får jeg lyst til å flytte til Sandnes. Sandnes har både færre innbyggere enn Stavanger, og er strukket ut over et mye større antall kvadratkilometer, ergo er det mye mer turterreng tilgjengelig der. Turistforeningen har i tillegg gjort en enormt god jobb med å opparbeide og merke turløyper, slik at de aller fleste som bor på Sandnes har et turgåings- og terrengløpingsmekka bare en kort gåtur/busstur/sykkeltur hjemmefra.

Det var meldt fint vær forrige helg, og jeg hadde nyinnkjøpte Inov-8 terrengsko (mine gamle terrengsko har enten krympet, eller så har beina mine vokst). Alt lå dermed til rette for en helg dedikert til terrengløping.
Tidligere i år konstaterte Sara og jeg at stiene i området mellom Gramstad og Vatne er lett tilgjengelig fra Sandnes sentrum. Denne gangen ville jeg utforske området nord for Dale. På kartet hadde jeg plukket ut løypa rundt Lifjell, som følger Gandsfjorden nordover, svinger øst via toppen av Lifjellet, og så returnerer til Dale på østsiden av Lifjellet og Flatafjellet, via Dalevatn.

Jeg stod derfor opp forholdsvis tidlig søndag morgen og tok bussen til Sandnes, hvor jeg tilbrakte en halvtime i solskinnet på Ruten før buss nr 18 gikk videre. Det hadde muligens gått an å ta bussen som gikk en halv time senere fra Stavanger, men denne skal i følge bussrutene ankomme Sandnes akkurat i det nr 18 går, så det er lit risikabelt. Ventetiden ble benyttet til å bunkre kaffe hos 7Eleven, ta ut kontanter til bussbilletten hjem, og studere kartet. (Hadde det vært dårlig vær hadde jeg nok stukket rundt hjørnet til Hotell Residence og tatt en kopp kaffe der. Der er det jo i tillegg toalettfasiliteter.)

Når du går av bussen følger du skiltene hvor det står ”Bymarka”. Stien starter bak de gamle sykehusbyggene. Jeg fulgte først røde merker på trærne, deretter  røde T-er på svaberget. Stien er også stort sett tydelig og lett å se. Den første delen av turen veksler stien mellom svaberg, skogssti og myr. Noen steder er du helt nede i sjøkanten, andre steder er stien lagt et godt stykke opp i skråningen. Det går for det meste an å løpe her, men en må være forsiktig. Enkelte steder er det satt opp rekkverk og lagt ut tau, uten at jeg følte behov for å benytte meg av det. Det hadde kanskje stilt seg annerledes hvis fjellet hadde vært vått og glatt, eller var det de nye skoene mine som ga meg gekkoføtter? Pass på at du ikke bare ser ned i bakken, nyt synet av Stavangers skyline på andre siden av Gandsfjorden også.

Bratt ned til Gandsfjorden på vestsiden av Flatafjellet

Like før Bymarka (som på kartet heter Sandviga) deler stien seg i tre; en sti går opp mot toppen av Lifjell, en sti ned til Bymarka, og en sti til Li kai. Jeg løp med kartet i hånda og trodde jeg hadde full kontroll. Jeg klarte allikevel å løpe forbi stiskillet, til tross for at det står skilt der merket med Bymarka, Dale og Lifjell (jeg så bare pilene og stiene til Bymarka og Dale). Dermed fikk jeg utforsket området ganske grundig, og trening hvordan man takler feilnavigering. Det hører vel med når man driver med terrengløping? Trail Running skriver i hvert fall i siste nummer at det å løpe seg vill er en viktig del av treningen… Hvis noen lurer: Bymarka er en slak, gresskledd skråning, og den er veldig våt.

Bymarka ble kjøpt av Stavanger Turistforening i 1934, og tilrettelagt som tur- og badeområde for Stavangers innbyggere. Det gikk skyssbåter hit, og det ble arrangert dans på St Hansaften
Utsikt mot Li og Ryfylke på vei opp til toppen av Lifjellet

Når jeg fant stien opp til Lifjell ble jeg ganske raskt nødt til å slå over i gange, det går bratt oppover mer eller mindre hele veien opp til platået på toppen. På veien opp er det fin utsikt mot Ryfylke, og på toppen har en panoramautsikt over Stavanger og Sandnes. Tar du turen til Lifjell en helgedag er det vanligvis svært folksomt på toppen. Både erosjonen på stien og antall personer du møter i løypa tyder på at de fleste som tar turen til Lifjell følger stien på østsiden, både på veien fram og tilbake. Det var imidlertid ikke kø på stien eller irriterende mye folk, til tross for at det var søndag og nydelig vær (det pleier å være verre rundt Stokkavannet).

Utsikt fra toppen av Lifjell. Plutselig skjønner en hvor lite areal Stavanger har tilgjengelig
På vei ned fra Lifjellet

Et stykke ned i skråningen på vei ned fra Lifjell er det et nytt stiskille, hvor det står merket til Dalevatn og ”Dale – kort løype”. Den korte løypa går ned skaret mellom Lifjell og Flatafjellet mot fjorden, hvor du treffer på stien som følger fjorden. Stien mot Dalevatn går opp en skråning før du slipper deg ned til vannet. Etter å ha gått opp skråningen kunne jeg småjogge ned til vannet, steiner og røtter gjør at en må løpe i ganske rolig tempo og passe på hvor en setter føttene. Nede ved Dalevatnet er det et nytt stiskille, hvor det er skiltet til Jødstadfjellet (som på kartet heter Skjørestadfjellet) og Resasteinen. Stien som går sørvestover, og som ikke er skiltet, er den som går ned til Dale. Tilbake til Dale var det lett og fint å løpe, stien går for det meste slakt nedover på gress og skogssti. Hele turen tok ca 2 timer, så jeg var tilbake i god tid før bussen gikk. Dermed vet jeg til neste gang at en har tid til å svinge oppom Skjørestadfjellet og Resasteinen også. Når solen skinte og temperaturen var rimelig god gjorde det imidlertid ingenting å måtte vente tre kvarter på bussen. Jeg hadde clif bars, kaffe, det siste nummeret av Trail Running, og masse endorfiner.

Turfakta og terningkast til slutt:

Transport: Buss nr 2, 3, eller tog til Sandnes, deretter buss nr 18 til Dale. (Å sykle går også an, det hadde antakeligvis vært like raskt, om ikke raskere, som å ta bussen.)

Varighet/lengde: Min Garminklokke sier 11,9km og 2t 8min, men det var med feilnavigering og rolig tempo. I følge ”Turistforeningens 125 utvalgte turer” er denne turen 9 km lang.

Underlag: svaberg, stein, myr, skogssti

Anbefalt fottøy: terrengsko

Severdigheter langs løypa: Fin utsikt til Stavanger og Ryfylke. Bygningsmassen og parkanlegget til det tidligere psykiatriske sykehuset er også fascinerende.

Toaletter: Ingen toaletter på Dale eller i løypa.

Vannposter: Ingen, bortsett fra diverse bekker i løypa. Det anbefales å ta med væske hjemmefra (eller kjøpe på Sandnes).

Spisesteder/bevertning: Ingen. Ta med næring til underveis og etter turen hjemmefra, eller kjøp noe i Sandnes sentrum. (Usikker på hva utvalget er i veganske matvarer på 7Eleven, mulig at bollene er veganske?)

Terningkast: 5/6. Trekk for mangel på toaletter. Vurderte å også gi trekk for tilgjengelighet, på den annen side er det kanskje bra at det ikke er for mye kø på stien…

Advertisements

7 thoughts on “Terrengløping på Nord-Jæren, del 4: Lifjell rundt

  1. Velkommen til Sandnes =o))
    Jeg har også løpt fra Dale til Lifjell et par ganger (og rotet meg bort). Har vanligvis løpt på veien fram og tilbake til Dale for å slippe buss/bil. Et lite tips; god kaffe finner du hos Coffee Berry på Ruten. Litt usikker på utvalget av veganske matvarer, men noe finner du sikkert =o)

    1. Kjenner til Coffee Berry, men de hadde ikke åpnet enda når jeg ankom Ruten. De hadde sikkert åpent når jeg returnerte, men da klaffet bussene så bra at det bare var å stige rett over fra den ene til den andre bussen.
      Har også løpt langs veien før. Dilemmaet blir da hva slags sko en skal satse på. Løpesko for terreng, vei, eller hybrid?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s