Terrengløping på Ryfylkeøyene: Rennesøyhodnet

Utsikt i retning Stavanger fra toppen av Rennesøyhodnet

Ingen planer for helgen? Hvis du bor i Stavanger-området har jeg et forslag til: ta bussen til Rennesøy og løp opp på Rennesøyhodnet. Hvis du ikke allerede er helfrelst på terrengløping vil du bli det på denne turen.

Jæren og Sandnes-området er på langt nær ferdig utforsket i min jakt på stier som egner seg for terrengløping, og som kan nås med kollektivtransport fra Stavanger. Jeg har imidlertid et turkart over Ryfylkeøyene, og nylig bestemte jeg meg for at det var på tide å bruke det.

Det karakteristiske Rennesøyhodnet er godt synlig fra nesten hvilket som helst høydedrag i Stavanger/Randaberg/Sandnes. Jeg har ofte stått på øverst i Langgata og lurt på hvorvidt a) det går en sti til toppen, og b) om denne stien i så fall starter i nærheten av et sted som har bussforbindelse med Stavanger. I følge turkartet Ryfylkeøyene og rutetabellene til Kolumbus er svarene henholdsvis ja og ja. Jeg fant også en turbeskrivelse for denne løypa i Stavanger Turistforenings bok ”125 utvalgte turer”, og ut i fra denne (barnevennlig, kulturlandskap, kystlynghei) hørtes det ut som et perfekt terreng å løpe i. Turistforeningen oppga avstanden som ca 8,5 km hver vei –langt nok til at det er verdt turen ut.

Jeg inviterte alle i Vegan Runners Stavanger til å bli med, og Sara og Julie tok utfordringen. Vi møttes kl 11 en søndag formiddag, og 37 minutter (og en liten sightseeingtur rundt Randaberg) senere stod vi utenfor Vikevåg bedehus. På motsatt side av veien står det et stort skilt som markerer starten på løypa.

Vi gikk det første stykket på vei, til vi fant den T-merkede stien og begynte å løpe. Det første stykket av stien går opp en forholdsvis bratt skråning, deretter kommer man inn på en gårdsvei. Denne gårdsveien følges et lite stykke, og så tar du til høyre og følger skiltingen til ”Pilå”. Vi gjorde ikke dette, siden kartet og turbeskrivelsen fortalte oss at stien skulle gå over Vikafjellet til Sel, og deretter via Dalestemmen til Rennesøyhodnet. ”Pilå” var ikke nevnt noe sted. Derfor endte vi noen minutter senere med å klatre over piggtrådgjerder og å stå med vann til knes midt i en iskald myr. Dagens lærepenger: husk at navnene som Turistforeningen og Statens Kartverk bruker ikke alltid samsvarer (dette har jeg jo erfart flere ganger før, en skulle tro at jeg hadde lært dette nå), og ikke stol på veibeskrivelser fra lokale bønder.

Vi fant igjen den merkede stien ved Dalestemmen, et oppdemmet vann som tidligere var magasinet for kraftverket på Rennesøy. Herifra og opp til toppen av Rennesøyhodnet var stien velbrukt og lett å følge gjennom knedyp søle og over svaberg. For det meste var det slak stigning oppover, med noen korte og bratte opp- og nedstigninger. Man kan løpe nesten hele løypen, det er bare noen få partier som er så krevende at en må ned i gangfart. På en søndag når solen skinner må man også regne med litt køtendenser her og der i løypa. Terrenget er ikke så veldig teknisk krevende, men når bakken er våt og gjørmete bruker en mye energi på å ta seg fram. Jeg vil tro at denne løypa er fin å løpe når det er frost i bakken, så lenge man er forsiktig på eventuelle isete partier på fjellet.

Sara på vei ut til utsiktspunktet på Dalefjellet
Undertegnede på toppen av Dalefjellet (foto:Sara)

Man løper i høyden nesten hele tiden, og har dermed fantastisk utsyn. Rett før den siste stigningen til toppen av Rennesøyhodnet kan en ta en avstikker fra stien og beundre utsikten fra ytterst på Dalefjellet. På toppen ser man hele Ryfylkebassenget, Karmøy, Haugalandet, Ryfylke, Strandalandet, Stavanger, Sandnes og Randaberg.

Mer utsikt fra toppen av Rennesøyhodnet

På vei ned fra fjellet kan du velge om du vil følge samme vei tilbake, dvs over Dalsfjellet, eller ta av til høyre mot Hegglandslia og løpe lenger inne på øya tilbake til Dalestemmen.

Vi var ikke lei av utsikten, så vi løp tilbake samme vei som vi kom. Slak stigning på turen opp betydde slak nedoverbakke på returen, med andre ord lett å løpe og god teknikktrening. Ved Dalestemmen løp vi langs kanten av demningen, og jeg forsøkte å beskrive for Sara hvor fint jeg synes det var der. Det endte med ”akkurat som på bildene fra the Lake District i Trail Running Magazine”.

Sara løper foran og tester dybden på gjørma
Varden (foto: Sara)

Etter Dalestemmen fulgte vi den korrekte stien tilbake til Vikevåg. Det var myrete og gjørmete, så det var praktisk å ha en løper foran seg som kunne teste dybden (takk Sara). På tilbakeveien får en to forholdsvis bratte stigninger opp til Selsfjellet og Vikefjellet. På Selsfjellet er det en stor varde et lite stykke bortenfor stien – en liten avstikker anbefales. På Vikefjellet fant vi pilen som har inspirert Turistforeningens skilting. Her ser du rett ned til Vikevåg sentrum, og er du uheldig kan du da stå og se på at bussen tilbake til Stavanger kjører uten deg. Fra Vikefjellet er det bare nedoverbakke tilbake til Vikevåg – plankekjøring.

Det blir nok mange flere turer ut til Rennesøy, denne løypa var helt fantastisk! (og nå kan vi jo veien)

Et lite tips til slutt: hvis du sliter med å få vasket vekk all gjørma fra føttene så fungerer det veldig bra med ansiktsskrubb.

Turfakta og terningkast:

Transport: Buss nr 10 fra holdeplass 24 eller 32 i Stavanger. Første buss søndag går kl 11, og bussene går med to timers mellomrom. Turen ut tar 37 min, via Randaberg. Retur kl 14.15 eller 16.15 fra Vikevåg. Kjøp dagskort, det er billigst (80 kr). Bussen kommer fra Stavanger ca 13.40/15.40, hvis du da står ved veien og fryser kan du bli med bussen rundt øya til Østhusvik før den returnerer til Stavanger.

Distanse/tid: ca16-18 km, og sannsynligvis ca to timer. Fra du går av bussen til neste buss til Stavanger går er det ca 2,75 timer, og de fleste vil fint klare å løpe tur-retur Vikevåg-Rennesøyhodnet på under denne tiden. Hvis du ikke orker/ønsker å løpe helt tilbake til Vikevåg, eller hvis du kommer i tidsnød, kan du ta deg helt ned til Ask/Askje eller Østhusvik, og ta bussen tilbake til Stavanger herfra. Har du tid å slå i hjel, eller hvis du bare ønsker å få maksimalt utbytte av turen ut til Rennesøy, kan du ta turen bort til Helland og ta deg en ekstra løpetur i den merkede løypa rundt Hellandsheia og Flekkstadmyra (ca 5 km i følge STF).

Underlag: hovedsakelig gress, myr/søle, og fjell

Anbefalt fottøy: vanlige joggesko, terrengsko, eller barfotsko (og gjerne våtsokker og gamasjer også)

Severdigheter langs løypa: Foruten gammelt kulturlandskap, fantastisk utsikt og ting som allerede er nevnt: gammel bygdeborg nedenfor toppen av Hodnet, torvuttak, rester av husmannsplasser, og sauer. Masse sauer! Vikevåg er også idyllisk.

Toaletter: Ingen, så husk å gå før du drar hjemmefra.

Vannposter: ingen. Uvisst om bekkene du treffer på er forurenset av avrenning fra jordbruket, eller om det er ok å drikke fra dem. Du bør satse på å være selvforsynt.

Spisesteder/bevertning: Alt i Vikevåg er stengt på søndager, så da må du ta med mat hjemmefra. Det er et par matbutikker og et bakeri der, så på hverdager/lørdag kan en i hvert fall få tak i frukt og nøtter.

Terningkast: 5/6 (Hadde det vært toaletter noe sted og en åpen kafé hadde det blitt terningkast 6.)

Vil du ha flere turforslag?

Lifjell
Sandnes-Dale
Sirevåg-Kvassheim
Solastranden, Ølberg og Vigdelsveten

One thought on “Terrengløping på Ryfylkeøyene: Rennesøyhodnet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s