Løpsrapport fra Spirit (Solastranden) halvmaraton 2013

Årets første løp var Solastranden halvmaraton. Det gikk ganske bra, for å si det på den jærske måten.
Årets første løp var Solastranden halvmaraton. Det gikk ganske bra, for å si det på den jærske måten.

Godt nyttår! Årets første blogginnlegg er en rapport fra årets første løp; Solastranden halvmaraton. Rett før jul fikk vite at nystartede Spirit Stavanger Friidrettsklubb hadde overtatt arrangementet, og løpet skulle gå 19. januar. Dette løpet kom litt brått på de fleste, så Sara, Sam og jeg var de eneste fra Vegan Runners Stavanger som meldte oss på. Vi tre ligger i hardtrening til et løp i mars, og treningsplanen sa at vi uansett skulle løpe 20km denne lørdagen. Hvorfor ikke gjøre det på Sola? I tillegg stilte Janicke på 10 km.

Fem dager før var jeg likevel i tvil om jeg skulle stille. Den foregående uken var målt i antall kilometer den heftigste treningsuken jeg noen gang har gjennomført, og ble avsluttet med 14 kilometers terrengløping på toppen av 90 km på asfalt og grus. Jeg forventet vonde og stive bein etter en slik uke, men jeg fikk kun en liten hevelse under den ene foten – og en stiv akilles ble faktisk mye bedre av 100km+ på en uke. Magen var den kroppsdelen som tålte treningsmengden dårligst. Det kjentes ut som om jeg hadde hatt omgangssyken med påfølgende sårhet i mage og tarmer, og mandagen klarte jeg knapt å gå pga smertene. Kroppen restituerte seg heldigvis raskt; onsdag følte jeg meg klar for løping igjen.

Lørdag 19.1. var det kaldt, klart og vindstille. Antrekket ble Adidas Supernova vintertights, Mizuno Breath Thermo langermet supertrøye, og Vegan Runners-trøyen. Og selvsagt lue, halsvarmer og hansker. Det var også nødvendig med solbriller! Selv om dette for meg var en treningsøkt løp jeg ikke med sekk og trente på å spise og drikke underveis slik jeg gjorde i fjor. Jeg tok bare med meg proviant til etter løpet, og nøyde meg med det arrangøren tilbød på drikkestasjonene underveis.

Helt fram til 15 minutter før starten var jeg i tvil om taktikken: ta det som en treningsøkt og holde et rolig tempo, eller løpe så fort jeg kunne? Jeg diskuterte dette med triatlet Solveig Gysland Sæbø som avslørte at hennes taktikk alltid er å løpe så fort hun kan til hun sprekker/er i mål. Jeg bestemte meg for ta det rolig de første 2 km for å bli skikkelig varm, og deretter å prøve å holde samme tempo som under Stavanger Marathon; 4.15-4.20 pr km. Planen om en rolig start gikk i vasken, og siden jeg startet ganske langt bak i feltet endte jeg med å benytte den velprøvde taktikken om å peile meg ut en rygg foran, løpe forbi, og gjenta. Dette fungerte fint helt til 6km, da passerte jeg en løper bare for å oppdage at det var hundre meter opp til neste rygg, og avstanden økte. Jeg løp derfor alene de siste 15 kilometerne, men klarte ved hjelp av garmin-klokka å holde det tempoet jeg hadde bestemt meg for på neste alle. Kroppen kjentes overraskende samarbeidsvillig ut, med tanke på tilstanden bare en knapp uke før løpet. Kilometertidene gikk opp mot slutten av løpet, men de siste to km var det slak nedoverbakke og jeg klarte å øke tempoet igjen. Eller kanskje det bare føles ut som nedoverbakke når man vet man nærmer seg mål?

Løypekartet. Stjålet fra www.spirit-friidrett.com
Løypekartet. Stjålet fra http://www.spirit-friidrett.com

Løypen var forandret i forhold til i fjor. Startstedet var det samme, Sola kirke, men i stedet for to runder rundt flyplassen løp vi langs Solastranden, snudde i Rægekrysset og løp Flyplassveien til flymuseet, hvor vi igjen snudde og løp tilbake til Rægekrysset, for så å snu og løpe til mål ved strandhotellet. På veien til Sola sutret vi litt over denne løypa – så kjedelig å løpe fram og tilbake på den samme veien! Der tok vi feil, jeg synes at årets løype gjorde løpet ekstra kjekt. For det første betydde det at vi løp fire ganger langs Solastranden, løypens høydepunkt. For det andre ville jeg nok hatt følelsen av å være på treningstur for meg selv hadde det ikke vært for måten løypa var lagt opp på. Det betydde vi fra Vegan Runners så hverandre flere ganger underveis og kunne heie på hverandre mens vi løp (vanligvis ser jeg de andre bare på startstreken og etter at de kommer i mål). Sara brukte anledningen til å sekundere meg – hver gang hun begynte å treffe løpere som kom imot begynte hun å telle for å kunne gi meg beskjed om hvordan jeg lå an. Like før den første vendingen tok jeg igjen to jenter og gikk opp på 3. plass, og den plasseringen beholdt jeg helt til mål. Tangerte dermed fjorårets plassering, men tiden ble ca 2 min bedre – 1.29.26 i følge min Garmin.

Tidtakingen ble gjort på gamlemåten, med stoppeklokke, penn og papir. Deltakernes pulsklokker ble også konsultert, i hvert fall i mitt tilfelle, slik at min offisielle tid ble den samme som den jeg hadde målt selv. Denne gangen synes jeg dette var sjarmerende. Tjue sekunder unna personbeste midt i en hard treningsperiode, for ikke å snakke om 3. plass, er jeg strålende fornøyd med. Avstanden opp til 2. og 1. plass var heller ikke avskrekkende.

Målstreken krysses
Målstreken krysses
Sam hadde visst så mye energi at han bare fortsatte å spurte lenge etter å ha passert målstreken. Vegan superpowers!
Sam hadde visst så mye energi at han bare fortsatte å spurte lenge etter å ha passert målstreken. Vegan superpowers!
Sara i mål. Til forveksling lik Mari.
Sara i mål. Til forveksling lik Mari.

På målstreken hadde Janicke tatt på seg å være heiagjeng og Vegan Runners-fotograf. Innspurtene til alle 3 halvmaratondeltakerne ble dokumentert. Jeg ble selvsagt stående i målområdet og heie på Sam og Sara når de kom spurtende. (Nok en gang var Vegan Runners den eneste klubben hvor alle løperne ventet på hverandre i målområdet. Riktignok skulle vi samkjøre tilbake til byen, men vi hadde ventet på hverandre uansett.)

Premieutdelingen ble unnagjort i målområdet like etter at topp 10 hadde kommet i mål. Deretter kunne det feires med kaffe og kaker som arrangørklubben hadde bakt på dugnad. Sara hadde tatt med hjemmebakte veganske sjokoladechips-muffins, så vi fikk også et kakebasert restitusjonsmåltid. Clif chocolate energy shot gel ble testet som kakeglasur og fungerte utmerket. A propos kaker: Spirit virker interesserte i å samarbeide med andre klubber/løpegrupper, så jeg har foreslått at Vegan Runners kan være med på kakedugnad i forbindelse med framtidige løp. På den måten sikrer vi at det er kake til oss også, og så kan vi jo fronte veganismen ved at vi først viser at vi kan prestere idrettslig, og deretter tilby nydelige kaker.

Alt i alt var Spirit halvmaraton en flott start på årets sesong. At arrangementet var dugnadspreget gjorde det uhøytidlig og koselig, været var perfekt, løypa mye kjekkere enn forventet, og det var selvsagt mange hyggelige folk å prate med før og etter. I tillegg var det tacoveganjentekveld hos Janicke noen timer senere, en perfekt avslutning på dagen. Nå venter nok et par uker med hardkjør, før formtoppen til årets store mål skal prikkes inn. Mer om det i neste blogginnlegg…

3 thoughts on “Løpsrapport fra Spirit (Solastranden) halvmaraton 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s