Bokanmeldelse: Mud, Sweat and Tears

Ja, kjeksen på bildet er vegansk.
Ja, kjeksen på bildet er vegansk.

Vurderer du å skrive en selvbiografi om ditt liv som ultraløper/triatlet/(sett inn din idrett her)? Her er oppskriften: du ligger blødende og/eller totalt utmattet på bakken, du har bare lyst til å gi opp, og du stiller deg selv spørsmålet på ”hvorfor gjør jeg dette?”. Dette er prologen. I første kapittel går du enten tilbake til barndommen eller det livsstadiet du var på når du begynte med idretten din, og så forteller du om alt som skjedde forut for Den Dramatiske Hendelsen. Husk å krydre med artige historier om når du måtte på do ute i løypa! Til slutt kommer konklusjonen; hvordan du endelig lyktes, eller eventuelt den grusomme skaden som tvang deg til å legge opp, men som har fått deg til å endre syn på hva som er viktig i livet.

Rich Rolls  Finding Ultra begynner med at han ligger blødende på asfalten etter et velt på sykkelen, Scott Jureks Eat and Run åpner med at han ligger og spyr av utmattelse i ørkenen under Badwater ultramaraton. I prologen til Mud, sweat and tears ligger Moire O’Sullivan gråtende på en fjelltopp etter å ha gitt opp forsøket på å bli den første personen som fullfører Wicklow-runden i Irland.

Wicklow-runden er Irlands versjon av Bob Graham-runden i Lake District i England. Bob Graham gikk i 1932 en legendarisk topptur, i løpet av 24 timer han besteg han 42 topper, og tilbakela 100 km og 8200 høydemeter. Ingen klarte å gjenta denne bragden før i 1960, men nå er Graham-runden nærmest obligatorisk på britiske terrengløperes merittlister. Per 2008 hadde 1450 løpere klart å fullføre Graham-runden. Den irske Wicklow-runden ble oppfunnet av en gruppe terrengløpere i 2006. De satte seg ned med kartene sine og konstruerte en utfordring på linje med Graham-runden: 26 fjelltopper i Wicklow-fjellene ble inkludert, og for å fullføre runden må over 100 km og 6000 høydemeter tilbakelegges på maksimum 24 timer. Det ble også bestemt at for å få godkjent runden måtte en navigere og bære utstyret sitt selv. Siden runden bare ble tegnet opp på et kart var det ingen i 2006 som visste om den i det hele tatt var gjennomførbar, eller hva som ville være den optimale ruten. Det finnes heller ikke stier opp til eller mellom de fleste av fjellene.

Første gang Moire prøvde å fullføre Wicklow-runden var i 2008, og hun endte altså med å gi opp etter 22 timer, og 24 av de 26 fjellene. Inntil noen få år før hadde hun kun jogget i parken et par ganger i uka for å holde seg i form. Terrengløping var noe hun begynte med ved en tilfeldighet fordi hun flyttet og trengte å etablere et nytt sosialt nettverk. Hun forelsket seg i sporten, og hennes nye venner lokket henne stadig med på nye utfordringer; motbakkeløp, orientering, fjellmaraton, og adventure racing. I 2008 ville en venn av henne prøve seg på Wicklow-runden, og Moire og vennen bestemte seg for å prøve  sammen. Da vennen ble skadet ble det plutselig et soloforsøk. Etter å ha mislyktes sverget hun aldri mer. Selvsagt klarte hun ikke å holde dette løftet til seg selv (og kjæresten), men returnerte et år senere for nok en gang forsøke å bli den første personen til å fullføre…

Mud, sweat and tears er en velskrevet og inspirerende bok, og demonstrerer at en ikke trenger å ha spesielle løpegener eller ha drevet med langdistanseløping siden ungdommen for å utføre utrolige bragder. En kommer langt med en kombinasjon av stahet, treningstalent og evnen til å lære av både egne feil og andres erfaring. Det hjelper tydeligvis også å være et detaljmonster, Moire tok til og med tok hensyn til vekstsesongen for bregner og lyng i planleggingen.

Forfatteren følger oppskriften skissert i innledningen, inkludert anekdoter om å gjøre sitt fornødne i grøfter og under trær. Jeg ergret meg litt over at det var få bilder i boka, bare noen små svart-hvitt foto. Omslagsbildet er heller ikke av Moire, men av en løper som heter Nicky Cinnamond, og det er tatt i en helt annen del av Irland enn Wicklow. I etterordet kommer forklaringen på dette, boka er publisert av forfatteren selv, ikke av et forlag, og mangelen på bilder er for å redusere trykkekostnadene.

Jeg har ikke bestilt masse kart over Wicklow-fjellene, og sitter ikke og planlegger et forsøk på Wicklow-runden selv (ennå), men boka har absolutt gitt meg lyst til å dra til Irland for å være med på et terrengløp eller to.

PS: Skottland og Wales har også sine egne versjoner av Graham-runden, nemlig Charlie Ramsay-runden (24 topper, 96 km og 8500 høydemeter) og Paddy Buckley-runden (42 topper, 98 km og 8500 høydemeter). John Fleetwood fullførte alle tre rundene i UK i 2005/2006, men så vidt jeg vet er det ingen som har fullført alle disse tre rundene pluss Wicklow-runden…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s