Rallarvegsløpet – hva fungerte (ikke) av utstyr?

 

På startstreken. Foruten utstyret so er diskutert i artikkelen: Oakley solbriller, Skins 3/4 A400 kompresjonstights,
På startstreken. Foruten utstyret som er diskutert i artikkelen: Oakley solbriller og  Skins 3/4 lange  A400 kompresjonstights.

De siste to ukene før et ultraløp trapper jeg ned på treningen, men bruker desto mer tid på å gruble over sko- og utstyrsvalg. Hvor stor sekk trenger man? Skal en ta med vanlig mat eller satse på gels? Noen av valgene jeg gjorde var svært vellykkede, og noen var mindre vellykkede.

Rallarvegen_asicstrail2Rallarvegen_start_Asicstrail

Sekk: Asics Lightweight Trail
Vurdering: Etter mye tvil og utprøving av forskjellige sekker på trening valgte jeg til slutt Asics Lightweight Trail, til tross for et par designfeil som jeg påpekte i min produkttest av denne sekken. Det var plass til alt jeg ønsket å ha med og det hadde vært plass til litt til, men sekken ble full nok til at innholdet lå stabilt. Lommene på fronten gjorde tilgangen til energibarer og gels veldig rask og enkel, og de hverken presset mot brystet eller kom i veien for armene. Selv om sekken satt litt løst siden stropper og remmer ikke kan strammes nok for personer av min høyde merket jeg ikke at den beveget seg mens jeg løp. Når jeg kom i mål etter dag 1 hadde jeg imidlertid store gnagsår i armhulene, og slet med å sove om natten pga dem. Jeg hadde også begynnende gnagsår forårsaket av magebeltet. Etter løpet har det også vært antydning til skorpedannelse på morsryggen, så sekken har nok forårsaket friksjon her også. Heldigvis trengte jeg ikke å løpe med sekk på 2. etappe. I fremtiden kommer jeg nok helst til å bruke denne sekken på kortere turer og når været dikterer lange ermer eller jakke. Jeg synes fortsatt dette er en god sekk som gir deg mye for pengene, men i likhet med de fleste unisexmodeller egner den seg ikke for kvinner.

Alt matcher! Injinji 2.0 lightweight sokker, Torq Raspberry & apple energibarer og Nathan Sprint Handheld 0,3l.
Alt matcher! Injinji 2.0 lightweight sokker, Torq Raspberry & apple energibarer og Nathan Sprint Handheld 0,3l.

Drikkesystem: Camelbak drikkeblære og Nathan Sprint Handheld  (0,3l)
Vurdering: Jeg hadde energidrikk i drikkeblæren  1. dag og supplerte med vann fra bekker og elver langs veien som jeg fylte oppi Nathan-flasken. Dag 2 løp jeg kun med Nathan-flasken. Flasken har en liten lommebok festet til seg med en sele. Jeg tror det i teorien skal være mulig å ta denne selen av, for flasken kan vaskes i oppvaskmaskin, men jeg har ikke klart å finne ut hvordan. Skal du fylle på fra bekker bør det som ligger i lomma tåle vann. Flasken fungerte veldig bra, du trer den på hånda og trenger dermed ikke å gripe (noe som kan føre til at du anspenner skuldrene). Det er ikke noen kork du må ta av eller åpne/lukkemekanisme for å drikke. Produsenten lover at lomma rommer overraskende mye, og det har de rett i. Du får fint plass til både kredittkort, husnøkkel, og en gel eller to.

Sokker: Injinji lightweight 2.0 (rosa) (avbildet over)
Vurdering: Denne gangen tålte disse sokkene et helt ultraløp. Kanskje var det fordi jeg ikke ble våt på føttene på dette løpet, eller kanskje er også lightweightsokkene i 2.0-serien mer slitesterke enn forgjengeren? Ingen blemmer oppstod mellom tærne, og i tillegg fikk jeg komplimenter for at de var kule.

Saucony Mirage 3
Saucony Mirage 3
Brooks Green Silence (herremodell). Miljøvennlige sko som matcher klubbtrøya.
Brooks Green Silence (herremodell). Miljøvennlige sko som matcher klubbtrøya.

Sko: Saucony Mirage 3 (dag 1) og Brooks Green Silence herremodell (dag 2)
Kommentar: Skovalget ble diskutert både med betjeningen på Løplabbet i Stavanger og bekjente som hadde deltatt på dette løpet før. Selv om underlaget vi løp på til tider var ganske steinete og ujevnt løp vi for det meste på jevne underlag som grusvei og asfalt.  Rådet jeg fikk var derfor å bruke vanlige løpesko, gjerne samme skoene man ville brukt til mengdetrening på vei. Arrangøren anbefalte også vanlige løpesko fremfor rendyrkede terrengsko. På startstreken var det alle slags sko å se, fra minimalistiske Nike Flyknits til Hoka, og mitt inntrykk var at Hoka og Saucony var de to mest populære merkene. For første gang på et løp så jeg ingen som brukte Five Fingers eller andre barfotsko.
Vurdering: Saucony Mirage 3 er en sko med lav dropp som skal hjelpe deg fram på forfoten og promotere en naturlig løpestil. Den har allikevel en ganske kraftig såle som skrår litt utover, og dermed både gir støtdemping og hjelper med å holde foten stabil. Disse skoene har jeg brukt mye på langturer i det siste, derfor falt valget på dem til første etappen. Jeg merket rett og slett lite til dem underveis, med andre ord gjorde de jobben sin. Jeg fikk en stor blemme som gikk innunder tåneglen på den ene tåen, men tilsvarende blemme på den samme tåen har også dukket opp før når jeg har løpt med Inov-8 x-talons, så skoene hadde nok ikke skylden. På grunn av ømme tær valgte jeg Brooks Green Silence på dag 2 siden disse skoene har bedre plass til tærne. De ga god kontakt med underlaget og god støtte for foten samtidig som jeg ikke kjente noe til de ømme tærne mine. Mission accomplished! Konklusjon: ta med de mest komfortable skoene dine, og ta gjerne med et ekstra par eller to. Skoene som fungerer bra på dag 1 er kanskje ikke like gode på dag 2.

Drikke: Clif Electrolyte Shot Cranberry Razz og fjellvann
Vurdering: Dag 1 fylte jeg energidrikk på drikkeblæren. Tanken var at siden jeg som regel ikke klarer å spise nok under ultraløp ville dette hjelpe meg til å fylle på med karbohydrater. Både salt- og sukker øker dessuten tørstfølelsen og stimulerer deg derfor i teorien til å drikke mer. Jeg hadde testet denne drikken på trening og visste at magen tålte den, men jeg har ikke brukt den på løp før fordi jeg synes den smaker litt for salt. Jeg burde valgt en annen drikk denne gangen også. Etter to og en halv time fikk salt- og søtsmaken meg til å føle meg så tørst at jeg sluttet å drikke. Jo mer jeg drakk jo tørstere ble jeg jo. Heldigvis hadde jeg med en flaske slik at det var enkelt supplere med vann fra bekkene. Noen løpesekker har to drikkeblærer eller både drikkeblære og medfølgende flasker, nå forstod jeg plutselig hvor nyttig dette kan være. Skal jeg bruke energidrikk i fremtiden tror jeg at jeg heller vil bruke Coco Hydro, som har en mye mildere smak. Dag 2 drakk jeg bare vann fra Nathan-flasken og brukte gels for å få i meg litt karbohydrater.

Torq energibarer
Torq energibarer

Mat: Torq bars, Clif shot bloks og Clif Energy Shot Mocha. Hveteboller.
Vurdering: Alle disse produktene har jeg testet på trening og løp før og jeg vet at de smaker godt og fungerer bra. Planen var å ta en bar og 2-3 shot bloks i timen de første 3 timene, og så gå over på gels de siste to timene. Bollene var i tilfelle i tilfelle jeg trengte noe som ga metthetsfølelse. Som vanlig gikk planen til h… etter de første to timene ute i løypa. Det merkelige er at selv om du er trøtt, småkvalm og dritsur, så er har du allikevel så liten matlyst at du foretrekker å føle deg elendig fremfor å spise noe. Jeg får bare fortsette å løpe og spise, og håpe at jeg knekker koden en dag.
Dag 2 tok jeg bare med 0,3l vann og en gel, og det fungerte perfekt. Clif Energy Shot med Mocha er den minst søte gel-en jeg har funnet, og inneholder koffein tilsvarende 1 kopp espresso.

Vegansk solkrem fra Kiss My Face
Veganske solkremer fra Kiss My Face

Solkrem: Kiss My Face Sport Clear Spray 50 SPF (Natural Coconut Fragrance) og Kiss My Face Face Factor SPF 30
Vurdering:  Denne solsprayen lover å være svetteresistent i 40 minutter. Jeg tok sjansen på at en påføring ville være nok, og det var det. Jeg ble ikke solbrent, og følte meg heller ikke klissete. Kjente heller ikke noe til kokoslukten, men det gjorde kanskje de rundt meg? På ansiktet brukte jeg en solkrem for ansiktet fra det samme merket med solfaktor 30.

Løp du Rallarvegen i år eller har du løpt tidligere? Har du noen gode tips eller produktanbefalinger å komme med så bruk gjerne kommentarfeltet under.

Løpsrapport fra Rallarvegsløpet 2013 finner du her

5 thoughts on “Rallarvegsløpet – hva fungerte (ikke) av utstyr?

  1. Kanskje verdt å nevne GPS-klokkene? Tror mange hadde litt småproblemer pga dårlig satelittdekning de første 20 km. Min funket helt til batteriet ladet ut, men de første to timene mistet den signalet flere ganger, noe som var litt distraherende. Så vidt jeg registrerte skjedde det med de fleste rundt meg, det peip i klokker i ett sett, men klokka korrigerte distanse og fart så fort den fant signalet igjen. Men lurer på om batteriet ble tappet ekstra fort pga at klokka hele tiden måtte lete etter signal? Og at konklusjonen er at Garmin 210 ikke helt holder til et sånt løp.

    1. Takk for tilbakemelding. Er helt enig med konklusjonen din. Høres allikevel ut som om din klokke fungerte bedre enn min. Min Garmin fant aldri satelittene, så den fungerte kun som en pulsklokke. Etter tre timer ga den beskjed om at batteriet var lavt, og etter det nektet den å vise noe annen informasjon enn hvor mye klokka var. 2. dag hadde den ligget til lading hele natten, men påstod at batteriet bare var 1/4 fullt når jeg slo den på. Så var visst batteriet fullt allikevel, og 9 minutter ut i løpet fant den satelittene. Hurra! Det var for øvrig bare 2. gang i løpet av de siste 2 mnd at den i det hele tatt klarte å få inn et satelittsignal. På tide å test ut et annet merke tror jeg.

  2. Syns du skriver så mye intressant og bra! Jeg lurte på en ting som ikke har med innlegget å gjøre, hva er grunnen til at du ikke jobber som fysioterapaut? Syns det virker som et skikkelig bra yrke å ha. Har fått mye hjelp av manuellterapaut og osteopat selv.

    1. Hei Ingvild. Takk for at du tar deg tid til å lese og gi tilbakemelding 🙂

      Det er flere grunner til at jeg ikke jobber som fysioterapeut. De viktigste er at når jeg jobbet i NHS så ble jeg urolig frustrert av å bruke hele dagen på å prøve å behandle plager som kunne vært unngått med en sunnere livsstil. Jeg følte at jeg gjorde mer samfunnsnytte i deltidsjobben min som instruktør på treningssenter, derfor tok jeg en master i idrettsvitenskap.
      Når jeg kom tilbake til Norge søkte jeg noen fysioterapeut-jobber, men her er det mange om beinet. De fleste fysioterapeuter jeg kjenner gikk i vikariater eller jobbet ufrivillig deltid i mange år før de fikk en fast, full stilling. Og nå har jeg jo ikke jobbet klinisk på mer enn 10 år, så både kunnskap mht behandlingsmetoder og kliniske ferdigheter er ganske rustne.

      Mari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s