Hvorfor ultra?

Fra fjelldelen av Ultrabirken. Foto: Sara
Fra fjelldelen av Ultrabirken. Foto: Sara

Når en forteller folk at en har ultraløping som hobby får en som regel spørsmål om hvorfor? Svarene jeg har gitt har vært ganske vage; fordi jeg kom opp på et nivå treningsmessig der løping plutselig ble veldig lett, og dermed veldig gøy. Fordi jeg ønsker å samle flest mulig opplevelser, og på lengre løp opplever du mer. For å se om jeg kunne klare det. Fordi det er lettere å trene seg opp til å løpe lenger enn å løpe fortere. Fordi du slipper press og forventninger første gang du løper en ny distanse. For en stund siden leste jeg et utdrag av et intervju med en australsk ultraløper, og da fant jeg plutselig et veldig enkelt og opplagt svar på spørsmålet. Det er rett og slett nysgjerrighet.

Første gang jeg oppdaget konseptet ultraløping, når jeg så løpere komme i mål etter å ha løpt en tøff maratonløype for så å forsvinne ut i terrenget for å løpe en runde til, ble jeg nysgjerrig. Hva slags mennesker var det som utsatte seg selv for dette? Det sies jo at når man løper en maraton så går de første 30 km greit, det er fra 30 til 40 kilometer det er tungt. Hvordan oppleves da kilometer 40-50 i et ultraløp? 50-60? Når jeg oppdaget at mange av dem som deltar i ultraløp er helt normale mennesker med jobber og familie, og som ofte ikke har begynt å løpe før i voksen alder, lurte jeg på om jeg også kunne klare dette? Hvordan trener man til et ultraløp? Hva slags utstyr trenger man? Hva skal man spise og drikke før, under og etter? Hvordan restituerer man seg etterpå? Den beste måten å finne svarene er å prøve selv.

Nå har jeg gjennomført flere 50-60 kilometers ultraløp, eller ultra light som den harde kjerne av ultraløpere ofte kaller disse distansene. Underveis har jeg lært mye om meg selv og hva kroppen min tåler, og jeg har også utviklet meg som fagperson. Mange av de tingene jeg for kort tid siden ville sagt at jeg aldri kom til å gjøre har jeg nå gjort: maratonløp? Check! Maraton på asfalt? Check! Så dukket det opp et nytt spørsmål. Hva skal det neste målet mitt være? Jeg vurderte å ta fri fra løping en stund, eller kanskje prøve å løpe ned mot 3 timer på en maraton, men tilfeldigvis falt valget mitt til slutt på…. la oss si at neste store utfordring også står på min anti-bucket list, altså listen over ting jeg har sagt at jeg sannsynligvis aldri kommer til å gjøre. Nysgjerrigheten tok imidlertid overhånd. Jeg gleder meg enormt. Selvsagt gleder jeg meg til selve arrangementet, men like mye, om ikke mer, til forberedelsene og til å finne svarene på alle spørsmålene mine. Fortsettelse følger..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s