Nytt mål, ny widget

Dette innlegget handler om mitt neste store mål, men kanskje mest om hvordan Facebook fører til nedsatt impulskontroll. Hvis du en gang i fremtiden lar deg lokke med på noe som kanskje er veldig dumt av en perifer Facebook-bekjentskap så ikke si at jeg ikke advarte deg.

I slutten av juni fikk jeg en epost fra WordPress hvor jeg ble gjort oppmerksom på deres nye milepæl-widget, en visuell nedtelling til en begivenhet man kan legge til bloggen sin. Timingen var perfekt, jeg hadde nettopp meldt meg på et løp våren 2014, et løp som virkelig kommer til å være en milepæl i livet mitt. Jeg har ventet litt med å legge ut widgeten og skrive om dette løpet, både fordi jeg ville holde fokus på løpene jeg allerede hadde meldt meg på i sommer, og fordi dette løpet rett og slett er et så stort og hårete mål at jeg til å begynne med reagerte med å fortrenge det.

I juni funderte jeg på hva jeg skulle ha som neste mål. Det første ultraløpet på 50+ kilometer gjorde meg litt småredd, og jeg laget en tøff treningsplan som jeg fulgte samvittighetsfullt gjennom vinteren. Jeg merket imidlertid at jeg tok mye lettere på de to neste ultraløpene, Ultrabirken og Rallarvegsløpet. Jeg trengte en ny utfordring, et nytt mål som vil skremme meg til å trene like samvittighetsfullt den kommende vinteren. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å prøve å løpe en maraton på en tid ned mot tre timer, og hadde allerede funnet en treningsplan og begynt å lete etter ett løp med en rask løypeprofil. En søndagskveld i slutten av juni skulle jeg imidlertid bare sjekke eposter og facebook før jeg la meg. I Vegan Runners-gruppen hadde et av medlemmene postet en link til et løp han hadde meldt seg på, med spørsmål om noen andre veganere skulle være med. Jeg klikket på lenken og begynte å lese om Thames Path 100, et 100 mile langt kontinuerlig løp på sti langs Themsen, med start i Richmond , London, og målgang i Oxford. Arrangørene fremhevet dette som et perfekt løp for de som aldri har løpt denne distansen før, da løypa er flat og lett å navigere. Stiene ble karakterisert som «groomed», og det ble hevdet at Thames Path er den raskeste 100-mile løypa i UK. Jeg tror jeg har sagt, for ikke så lenge siden, at jeg nok aldri ville gjøre noe så ekstremt som å løpe 100 miles. Nå begynte jeg å tenke at hvis jeg noen gang skal løpe denne distansen så er dette løpet et bra løp å begynne med. Et øyeblikk senere så jeg at det at det kun var 10 plasser igjen – meld deg på nå! Internet race sign up frenzy satte inn, og plutselig var jeg påmeldt og hadde betalt £125 i startkontingent. (Jeg har shoppet så mye på internett at fingrene mine taster visakortnummeret mitt på autopilot.) I neste øyeblikk begynte jeg å kaldsvette. Hva hadde jeg gjort?  Ooops! Klokken tre om morgenen hadde jeg så vidt kommet meg i seng, å melde seg på et 160 km langt løp på impuls gir et kraftig adrenalinrush!

poster44

Det første jeg gjorde når jeg stod opp var å sjekke yahoo-mailen i håp om at det skulle være en epost som meddelte at beklageligvis så hadde jeg vært for sent ute med påmeldingen, at 10 andre hadde meldt seg på like før meg. I stedet fant jeg en melding som bekreftet at jeg hadde fått en av de 250 plassene.

Nå har jeg 8 måneder på meg til å trene meg opp til dette løpet. Fra å føle meg livredd ved tanken på å løpe 100 miles har jeg nå begynt å glede meg litt. Å løpe sammenhengende i nærmere et døgn kommer garantert til å være ubehagelig mesteparten av tiden. Det jeg gleder meg mest til er forberedelsene, å lære hvordan man trener til en så lang distanse, hvordan man restituerer seg, prøve nye treningsmetoder, å løpe om natten med hodelykt, nytt utstyr… (Du vet du er en ultraløper når du må ha ny GPS-klokke fordi den du har bare har 8 timers batteritid.) Jeg har også en følelse av at forberedelsene kommer til å medføre at jeg melder meg på flere av løpene på min anti-bucket list. (Mari, mai 2013: «Undheim 6-timers – ikke tale om!» Mari, august 2013:  «Undheim 6-timers? Ja, kanskje det..»)

Under dette løpet trenger jeg også crew og fartsholdere (det er lov med pacers etter mile 51). Jeg er ikke helt 100 % sikker på hva et crew gjør, det er nok en ting jeg må lære, men hvis du vil være med på laget mitt så skriv en kommentar under.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s