Tredemølle versus ute: er rådet om 1 % stigning en myte?

Rallarvegen_asicstrail2

Hver torsdag og fredag har jeg en løpegruppe i tredemøllestudioet på treningssenteret hvor jeg jobber. Treningsøkten begynner med en oppvarming i rolig tempo, hvor jeg benytter anledningen til å gi informasjon om dagens økt. Jeg pleier da også å råde deltakerne om å sette stigningen på tredemøllen på 1 %, med begrunnelsen at dette vil kompensere for manglende luftmotstand innendørs. I en artikkel som ble publisert på runnersworld.com i februar hevdes det imidlertid at dette kun er en urban myte, og er en feiltolkning av forskningsresultater. Har jeg i årevis feilinformert de jeg trener?

Rådet om å ha 1% stigning på tredemøllen hørte jeg første gang på et PT-kurs, og jeg har lurt på hvor dette rådet opprinnelig kom fra. I artikkelen på runnersworld.com fant jeg første gang en kildehenvisning, og etter et kjapt søk på PubMed den originale forskningsartikkelen.

Rådet om å ha 1 % stigning på tredemøllen er basert på forsking utført ved University of Brighton på 90-tallet (Jones & Doust, 1996). Forskerteamet sammenlignet energiforbruket ved løping på tredemølle på forskjellige stigningsgrader og hastigheter med utendørs løping på flatt underlag på de samme hastighetene. Energiforbruket ble målt ved å måle oksygenopptaket (VO2). Under er et sammendrag av resultatene:

Tempo, m/s Tempo, km/t (min utregning) Resultat
2,92 10,5 0-1% stigning: ingen forskjell i VO2 på TRM vs ute. 2-3 %: mer energikrevende på TRM enn ute
3,33 11,99 Som over
3,75 13,5 Lik VO2 på 1 % stigning på TRM som ute
4,17 15,0 Ingen sig forskjell på TRM vs ute på 1-2%. VO2 mindre på TRM enn ute på 0%, høyere på 3%
4,58 16,49 Som over
5 18 Ingen sig. forskjell på noen stigninger på TRM vs ute

Forkortelser: m/s= meter i sekunder, km/t= kilometer i timen, TRM=tredemølle, sig= (statistisk) signifikant

Slik jeg oppfatter artikkelen i Runners’ World mener de  at rådet om 1% stigning på tredemøllen er en myte fordi det bare var på en bestemt hastighet (13,5 km/t) at energiforbruket var helt likt på tredemøllen med 1 % stigning og utendørs. De argumenterte også med at de fleste vil løpe på lavere hastigheter enn dette, og at dette rådet derfor ikke er relevant for den gjennomsnittlige løperen. (Da er de som er med på mine løpegrupper tydeligvis godt over gjennomsnittlig gode løpere, for veldig mange av dem løper på 14-16km/t på intervaller på opptil 10 minutters varighet.)

Jeg mener at resultatene over nettopp viser at rådet om 1 % stigning er gyldig, noe forskerne tydeligvis også syntes, siden de kalte studiet A 1% treadmill gradient most accurately reflects the energetic cost of outdoor running. Resultatene sier jo at på hastigheter mellom 10,5 km/t og 16,5 km/t er energiforbruket enten likt på tredemølle med 1 %stigning og ute, eller så er det ingen statistisk signifikant forskjell. Det mest korrekte hadde kanskje vært å spesifisere hvilke hastigheter dette rådet er mest korrekt for, men skal man gi generelle råd til den generelle befolkningen gjelder det å holde det enkelt. Hvis ikke risikerer man at det å løpe på tredemølle blir oppfattet som komplisert og mystisk, og det er det jo ikke.

Forskningsresultater blir ofte forenklet for at de skal være tilgjengelige for den generelle befolkningen, noe populariteten til 4×4 intervaller er et eksempel på. Det er forskning ved NTNU som har gjort denne intervalløkten til gullstandarden innen intervalltrening, men som nevnt i et tidligere innlegg var alle formene for intervalltrening man så på like gode (mht å øke VO2 max). Grunnen til at 4×4 ble anbefalt var at dette antallet minutter og repetisjoner er lett å huske og utføre.

Det å ha 1 % stigning på tredemøllen ved lav hastighet vil heller ikke føre til at an trener helt feil i forhold til målsettingene sine, til forskjell fra andre ekte treningsmyter, som å bruke ligningen 220-alder for å regne ut makspuls.

Konklusjon: Skal du bruke tredemølle for å trene deg opp til et løp/en distanse utendørs bør du ha på 1 % stigning på tredemøllen. Jo fortere du løper desto viktigere er dette. Er du en eliteløper kan du imidlertid gi blaffen i dette rådet, for da løper du antakeligvis så fort at energiforbruket er skyhøyt uansett hvor og hva du løper på.

Kilder:

Jones AM, Doust JH: A 1% treadmill gradient most accuratly reflects the energetic cost of outdoor running. J Sports Sci 1996 Aug; 14(4): 321-7

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s