Lysefjorden Inn Recce, del 2

motbratteli_pause_utsikt

For noen år siden gikk jeg fra hytte til hytte fra Prekestolhytta til Lysebotn, det vil si store deler av løypa jeg skal løpe neste helg. Stort sett en lettgått og lettnavigert tur, men mellom Prekestolen og Bratteli fulgte vi i følge min hukommelse en smal hylle i fjellsiden, med flere hundre meters loddrett fall rett ned i fjorden like ved. Var det virkelig så ille som jeg husket det?

Jeg følte sterk trang for et gjensyn med denne delen av løypa før løpet. Hvis det virkelig var så skummelt som jeg husket det så ville jeg da være mentalt forberedt, og hvis jeg husket feil så trengte jeg ikke å kaste bort masse energi på å grue meg til å løpe her. Lørdag i pinsehelgen pakket derfor Sara og jeg løpesekkene våre, og  tok Tauferja kl 0945 og korresponderende Tide-buss til Prekestolhytta.

Lysefjorden Inn starter i Oanes og følger veien 12 km til Botneheia, hvor en løper 6 km i terrenget til Prekestolhytta. Videre herfra følger en stien til Prekestolen i 2 km, hvor en møter et stiskille mellom stien til Bratteli/Bakken og Prekestolen. Vi løp til Bratteli, hvor vi snudde og løp tilbake.

Stien fra Prekestolhytta mot Prekestolen er utbedret av nepalske sherpaer i fjor og i år. Underlaget her veksler stort sett mellom trappetrinn av naturstein, og over planker/treplattinger i myrete områder. Å løpe gjennom myrområdene var dermed plankekjøring, trappetrinnene bød på litt mer utfordringer siden de er av ujevn høyde og dybde. Den største utfordringen her er likevel alle turistene som naturligvis går ganske seint, ofte stopper opp, og går mange i bredden, og som dermed ofte tvinger deg til å sette ned tempoet eller stoppe og vente. Vi lurte litt på hva korrekt etikette er her. Siden det var en treningstur sakket vi ned og ventet til det var en åpning før vi passerte, men når man har startnummer på brystet er det vel ok å brøle «løype» og få folk til å flytte seg?

Motbratteli_stiskille

Etter stiskillet går det først ganske bratt ned til Neverdalen gjennom kratt og skog. Stien er teknisk krevende, med mange steiner, busker og røtter som lager snublefeller. Vi erfarte også at det kan være greit med lange tights eller knestrømper for å redusere antallet risp og kutt på beina.

Langs Trappenuten går det slakt opp på svaberg, og underlaget er noenlunde jevnt og lett å løpe på. Lett som i mindre fare for å snuble og brekke noe. Deretter bærer det ned til Skogavatnet, og et nytt parti med skogssti, men det er flatt, godt opptråkket, og løpbart.

Etter Skogavatnet møter man den eneste navigasjonsmessige ufordringen på denne seksjonen. Stien deler seg i en skråning med ganske tett kratt. I følge kartet ser det ut som om man her treffer på en umerket og gammel sti som bare går noen få hundre meter nordover mot Stemmetjørn. I virkeligheten er denne stien velbrukt, og fortsetter opp til Klomravatnet. Gjett hvordan vi fant ut dette? Siden dette var en recce-tur tok vi de med godt humør – halve vitsen med slike turer er jo å gjøre et par tabber, slik at man kan unngå å gjøre de samme feilene under løpet.

Lysefjordeninn_Hengjane_skilt

Hengjandenibba

Tilbake på rett sti fikk vi et flott utsiktspunkt til Hengjandenibba, og deretter bar det opp til det bratte, skumle partiet i fjellsiden. Når vi kom opp viste det seg at dette partiet var et av de mest lettløpte på hele turen, med vakker utsikt over fjorden. Det var også god margin mellom stien og fjorden, og på langt nær så bratt som jeg husket (eller som det ser ut på bildene vi tok).

motbratteli_utsikt_lysefjorden

motbratteli_T

motbratteli_fjord_stup

Vi fulgte skråningen nesten helt ned til Bratteli, men snudde like før. Da hadde vi løpt i 2,5 timer og tilbakelagt ca 9 km. Vi var fornøyde med det, vi skulle jo tilbake igjen også, og vi hadde fått svar på de tingene vi lurte på samt en god dose solskinn og terrengtrening.

Tilbake igjen gikk det litt fortere, i hvert fall når vi ikke satt stille og nøt solskinnet og utsikten, men likevel seint. Et gjennomsnittstempo på 3,9 km/t og raskeste kilometer tilbakelagt på 10min 21s fikk oss til å innse at å fullføre de 61 kilmetrene på 10 timer er et realistisk, kanskje til og med noe ambisiøst mål.

Alt i alt var det en nyttig tur. I tillegg til å få trening i teknisk krevende terreng og navigering også fikk testet ut ny løpsproviant (innlegg kommer) og sportsdrikk, og konstatert at Prekestolområdet er nærmere Stavanger enn vi kommer på til vanlig. Det forsterket også oppfatningen min om at et nytt 100-mile forsøk vil ha større sannsynlighet for å lykkes hvis jeg gjør dette på sensommeren neste år, og bruker fridagene i mai og juni til langturer i terrenget.

Lysefjorden Inn Recce, del 1

2 thoughts on “Lysefjorden Inn Recce, del 2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s