Er soya farlig?

I det siste har debatten rast på inne på flere vegangrupper på facebook. Er soya farlig? De som starter debatten er ofte bekymrede, ferske veganere som har kommet over diverse antisoya memes eller blogginnlegg (ofte skrevet av en paleo- eller annen type lavkarbotilhenger), eller har blitt bombardert med påstander a la «soya gir brystkreft/høyt kolestrol/andre helseplager», i lunsjpausen på jobben.

For ca 10 år siden ble soya hyllet som et vidundermiddel for de meste, i hvert fall for kvinner. I amerikanske treningsblader på den tiden ble det i hvert nummer reklamert for energibarer, sjokolade, frokostblandinger etc tilsatt soya, og selvsagt soya i pilleform. Artikler i de samme bladene fortalte oss at isoflavoner (antioksidanter) og fytoøstrogen (planteøstrogen) i soyaprodukter kunne beskytte mot kreft og motvirke overgangsplager. Noen år senere har disse annonsene forsvunnet fra bladene, og produktene fra butikkhyllene. Man snakker ikke lenger om planteøstrogen eller østrogenlignende stoffer i soya, bare om østrogen. Inntrykket som skapes er ofte at å spise tofu eller å drikke soyamelk er jevngodt med å ta p-piller, og man bekymrer seg for om dette gir økt forekomst av kreft, skader forplantningsevnen, eller, for å sitere en venninne, «gir gutter innovertiss og mannepupper».

Det kan ikke benektes at det finnes studier som viser negative effekter, men å se på ett enkelt studie er som å ta en bit av et stort puslespill, og så gjette seg frem til hva puslespillet skal forestille. Jo flere biter man har, jo mer kvalifiserte gjetninger kan man gjøre. Forskere lager noe som kalles systematiske oversikter når man ønsker å klargjøre hva vi vet og hva vi ikke vet om et spørsmål/en problemstilling. Systematiske oversikter bruker systematiske metoder for å finne, velge ut og kritisk vurdere relevante forskningsstudier, samt analysere og sammenstille data fra studiene. Dette er en anerkjent metode for å støtte kunnskapsbasert praksis i helsevesenet (Norderhaug et al, 2012).
For å finne ut hva forskningen egentlig sier om soya gikk jeg derfor inn på PubMed og søkte på «soya and health», altså en nøytral søketerm, og satte på filterne «human» og «reviews» (systematiske oversikter). Jeg sjekket de 60 første treffene. Noen dyreforsøk hadde sneket seg med, disse så jeg bort i fra, likeså studier hvor abstract-et ikke var tilgjengelig, eller hvis det viste seg at studiet ikke handlet om soya. Her er forskernes konklusjoner om soya og helse:

Barnehelse
Vandenplas et al, 2014: Denne forskergruppen så på alle studier de kunne finne fra 1909 til 2013, og utførte metaanalyser når mulig. Soyabaserte morsmelkerstatninger er like trygge som erstatninger basert på ku- eller menneskemelk. Det ble ikke funnet noen forskjell i vekst, benbygning, metabolsk, hormonell, reproduktiv, immun eller nevrologisk funksjon når man sammenlignet de ulike typene morsmelkerstatning.

Kreft
Van Die et al, 2014: På bakgrunn av resultatene i 18 forskjellige studier ble det konkludert med at soyaprotein/-isoflavoner reduserer risikoen for prostatakreft.
Messina & Wood, 2008: Inntak av soyaisoflavoner i mengder som tilsvarer et tradisjonelt asiatisk kosthold har ingen negativ effekt på brystvev, og øker ikke risikoen for brystkreft.
Messina et al, 2012: Nyere kliniske og epidemiologiske studier viser at kvinner med brystkreft som inntar soyaprodukter har bedre prognose. Metaanalyser viser også at soya kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer (HKS). Kvinner kan derfor inkludere soyaprodukter i kostholdet sitt for å redusere risiko for HKS, uavhengig av en eventuell brystkreftdiagnose.

Benhelse/benskjørhet
Castelo-Blanco & Soveral, 2013: isoflavoner reduserer tap av benmasse hos yngre kvinner, og gir en moderat reduksjon i risikoen for benbrudd blant eldre kvinner.
Wei et al, 2012: Meta-analysen viste at inntak av isoflavoner økte beinmassen med 54 % og reduserte markør for nedbrytning av bein med 23 %, sammenlignet med baseline hos kvinner. Effekten var størst blant kvinner etter overgangsalderen, og med doser større enn 75mg pr dag.
Ricco et al, 2010: isoflavoner har ingen effekt på benmasse.

Hjerte- og karsykdommer (HKS)

Anderson & Bush, 2011: Totalt 43 studier ble inkludert i denne analysen. Et soyaproteininntak på 15-30 g/dag er assosiert med en signifikant reduksjon i serum lipidnivå, og dermed risiko for HKS. Studiene som ble vurdert å ha høyere metodisk kvalitet viste de sterkeste endringene på kolesterolnivået.
Clifton, 2011: Nurses Health Study viser at lavkarbokosthold med et høyt innhold av animalsk protein øker risikoen for HKS med 23 %, mens lavkarbokosthold med et høyt innhold av planteprotein reduserer risikoen med 20%.

Auto-immune sykdommer
Safavi & Rostani, 2012: Bowman Birk protease inhibitor (BBI), som utvinnes av soyabønner, har vist seg å ha terapeutiske egenskaper i behandlingen av diverse typer kreft og inflammatoriske lidelser. Denne systematiske oversikten konkluderer med at BBI også kan ha en rolle i behandlingen av MS.

Fertilitet
Jefferson, 2010: Det har blitt dokumentert at svært høyt inntak av isoflavoner fra soya kan føre til redusert hormonproduksjon og fruktbarhet hos voksne kvinner. Forfatteren understreker at det i disse tilfellene dreier seg om kasusrapporter, altså enkelttilfeller, ikke store kliniske studier. Et soyainntak som tilsvarer et tradisjonelt asiatisk kosthold, 1-2 porsjoner pr dag, ikke har noen negative effekter hormonbalanse eller fertilitet.

Overvekt
Velasquez & Bhatana, 2007: Et økende antall studier viser at soyaprotein reduserer kroppsvekt og fettmasse hos svært overvektige. Soyaprotein er også gunstig for svært overvektige fordi det reduserer risiko for HKS og bedrer kroppens insulinrespons.

For å oppsummere, så viser majoriteten av nyere studier at et moderat forbruk av soyaprodukter har en positiv eller nøytral helseeffekt. Å inkludere soya i kostholdet kan ha en forebyggende og/eller behandlende effekt for sykdommer som benskjørhet, overvekt, hjerte- og karsykdommer, og bryst- og prostatakreft.
Inntaket som er anbefalt er tilsvarende et tradisjonelt asiatisk kosthold, eller 15-30 g soyaprotein pr dag. Ett glass (2 dl) soyamelk gir ca 6,6g, 1 dl soyayogurt naturell ca 4,0 g, og 100 g tofu ca 12 g (mengden vil variere litt fra produsent til produsent, tallene her er basert på ernæringsinformasjon på diverse Alpro-produkter), altså 22,6g til sammen. Hvis en som spiser et vegansk kosthold erstatter absolutt alt kjøtt og alle meieriprodukter med soyaprodukter kan dette kanskje gi negative helseeffekter, men et moderat inntak av soya i et variert kosthold gir ingen grunn til bekymring.
Hvorfor er det da så mange som tror at soya er farlig? Som nevnt, så finnes det studier som viser negative effekter. Ofte kan enkeltstudier få stor oppmerksomhet i media, særlig hvis resultatene utfordrer den etablerte sannhet. Journalister har ikke alltid trening i å lese vitenskaplige artikler, og overser kanskje metodiske svakheter. Dermed brer det seg en oppfatning om at forskning viser at soya er farlig, selv om det kanskje bare dreier seg om noen få enkeltstudier eller studier av dårlig kvalitet som viser dette. Det er derfor det er så viktig med metastudier og systematiske oversikter, som nevnt i innledningen.
En annen mulig grunn til at soya har fått et dårlig rykte kan være at når et næringsstoff blir promotert som gunstig for helsen, dukker det ofte opp kosttilskudd og matvarer som er tilsatt dette næringsstoffer kunstig (slik tilfellet var med soya for noen år siden). Næringsstoffer som har en gunstig effekt på helsen når det inntas som en del av et variert kosthold har ikke nødvendigvis samme effekt når de inntas isolert i høye doser. Et velkjent eksempel er vitamin E og HKS. Vitamin E i kostholdet har en beskyttende effekt mot HKS blant middelaldrende og eldre mennesker. Når vitamin E inntas i høye doser som kosttilskudd øker imidlertid generell dødelighet, samt antall tilfeller av hjertesvikt og slag (Saremi & Arora, 2010). Som oversikten til Jefferson (2010) viser, så kan et ekstremt høyt inntak av soya også kan gi negative effekter, og rapporter om individer som har fått slike negative effekter kan ha bidratt til et backlash.
Det kan hevdes at jeg som veganer ikke kan være objektiv når jeg plukker ut forskningsstudier, at jeg kun har valgt ut studier som rettferdiggjør min ege livsstil. Til det vil jeg si at jeg her gjorde et bevisst forsøk på å finne studier som viste negative effekter, jeg klikket aller først på alle titler som hintet om negative eller kontroversielle funn, bare for å oppdage at studiet viste det motsatte av forventet. Det er heller ikke slik at man automatisk er pro-soya når man er veganer, mange veganere unngår soya. Selv forholder jeg meg til forskning. Jeg reduserte mitt forbruk av soya for noen år siden fordi studier som viste potensielle negative effekter fikk en del oppmerksomhet. På bakgrunn av det jeg har lest nå ser jeg ingen grunn til å bekymre over mitt moderate forbruk av soya, men jeg vil selvsagt revurdere mine meninger hvis det i fremtiden dukker opp systematiske oversikter/metaanalyser som viser negative effekter.

Referanseliste

Inger Natvig Norderhaug, Brynjar Fure, Liv Merete Reinar, Marianne Klemp, Gro Jamtvedt: Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse – når og hvordan brukes de? Michael 2012;9: 109–117
Saremi A1, Arora R Vitamin E and cardiovascular disease. Am J Ther. 2010 May-Jun;17(3):e56-65.
van Die MD, Bone KM, Williams SG, Pirotta MV. Soy and soy isoflavones in
prostate cancer: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled
trials. BJU Int. 2014 May;113(5b):E119-30.

Vandenplas Y, Castrellon PG, Rivas R, Gutiérrez CJ, Garcia LD, Jimenez JE,
Anzo A, Hegar B, Alarcon P. Safety of soya-based infant formulas in children. Br
J Nutr. 2014 Apr 28;111(8):1340-60.

Castelo-Branco C, Soveral I. Phytoestrogens and bone health at different
reproductive stages. Gynecol Endocrinol. 2013 Aug;29(8):735-43.

Safavi F, Rostami A. Role of serine proteases in inflammation: Bowman-Birk
protease inhibitor (BBI) as a potential therapy for autoimmune diseases. Exp Mol Pathol. 2012 Dec;93(3):428-33.

Messina M, Messina V, Jenkins DJ. Can breast cancer patients use soyafoods to
help reduce risk of CHD? Br J Nutr. 2012 Sep;108(5):810-9.

Messina MJ, Wood CE. Soy isoflavones, estrogen therapy, and breast cancer
risk: analysis and commentary. Nutr J. 2008 Jun 3;7:17.

Wei P, Liu M, Chen Y, Chen DC. Systematic review of soy isoflavone supplements on osteoporosis in women. Asian Pac J Trop Med. 2012 Mar;5(3):243-8.

Clifton PM. Protein and coronary heart disease: the role of different protein sources. Curr Atheroscler Rep. 2011 Dec;13(6):493-8.

Anderson JW, Bush HM. Soy protein effects on serum lipoproteins: a quality
assessment and meta-analysis of randomized, controlled studies. J Am Coll Nutr.2011 Apr;30(2):79-91. Review. PubMed PMID: 21730216.

Jefferson WN. Adult ovarian function can be affected by high levels of soy. J Nutr. 2010 Dec;140(12):2322S-2325S.

.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s