Løpsrapport fra Vitality Brighton Half Marathon 2015

IMG_20150222_111842

I fjor satte jeg ny personbeste for halvmaraton mens jeg egentlig trente til en 100-miler. Kunne jeg gjenta bedriften i år?

Når jeg meldte meg (og Sara) på Brighton halvmaraton var det mest for å løpe sammen med masse andre veganere (ca 20 løpere fra Vegan Runners UK var allerede påmeldt), fråtse i god mat på de mange vegetarstedene, og shoppe. Jeg tok derfor  ikke hensyn til dette løpet i treningsplanen, men det ble allikevel et par dagers utilsiktet tapering fordi jeg glemte å putte innleggsålene i skoene mine på forrige langtur.

Når jeg hentet startnummeret kl 07.00 i dag morges kunne jeg konstatere at jeg hadde hatt vage ambisjoner om å gjøre det bra ved påmelding. Jeg hadde oppgitt forventet sluttid til mellom 1.20 og 1.29,og dermed blitt plassert i gruppen like bak eliten. Min forrige personbeste ble satt i Egersund i fjor midt i en tung treningsperiode, så jeg bestemte meg for at det ikke var helt håpløst å prøve å leve opp til de selvpåførte forventningene.

Værmeldingen for dagen var dårlig, en skikkelig vinterstorm skulle blåse ned fra Skottland. Kl 07.00 var det imidlertid kaldt og klart, så kaldt at det var is på bakken. Heldigvis hadde solen begynt å varme når vi returnerte til startområdet kl 08.30, og innen vi startet kl 09.00 var løypa isfri og stormen fortsatt fraværende. Noe annet som var fraværende var skilting for å guide løperne. Arrangøren hadde gitt streng beskjed om å være på plass i korrekt bås innen en halv time før start, men hva som var korrekt bås måtte man gjette seg fram til. Det var et par vakter i startområdet, men de så ikke ut til å bry seg om forvirringen. Det å vandre småforvirret rundt hadde sine fordeler, nemlig at jeg støtte på flere andre i Vegan Runners-trøye før starten.

Et lite utvalg av veganerne før start, Jemma, Dave, Sara og to jeg ikke husker navnet på.
Et lite utvalg av veganerne før start, Jemma, Dave, Sara og to jeg ikke husker navnet på.

Løpet startet nede på stranden like ved Brighton Pier, og løypa begynte med en liten sløyfe forbi Brighton Pavillion og innover i byen. Resten av løpet gikk på veien langs stranda, først østover forbi seilbåthavna, og deretter vestover til Hove, før vi fulgte strandpromenaden tilbake til piren og målstreken. Veien var sperret for biler og merket med bånd og kjegler, så det å løpe feil var helt umulig og trafikk noe man ikke trengte å tenke på.Siden det var 25-års jubileum for løpet foregikk starten i en sky av fargerik konfetti.

Den første lille sløyfen gikk med til å få varmen i føttene og irritere meg over løpere som helt klart hadde stilt seg opp i feil bås og som i tillegg hadde en veldig plasskrevende løpestil. Når vi kom tilbake til sjøen igjen var beina varme og de mest irriterende løperne passert og fraløpt. Til min store overraskelse løp jeg plutselig i en oppoverbakke. Jeg har gått langs denne veien veldig mange ganger før, hotellet vi pleier å bo på i Brighton ligger i dette området, men jeg har aldri før oppdaget at det går slakt oppover. Siden vi skulle løpe ned den samme bakken etter vending tok jeg sjansen på å kjøre på, og jeg passerte Dave fra Vegan Runners (han startet i samme gruppe som meg, men stod lenger framme i feltet når starten gikk). Nedoverbakken krevde selvsagt mer energi enn forventet, da vi samtidig fikk motvind. Det å få tommel opp og smil fra alle med Vegan Runners-trøye som kom løpende i motsatt retning hjalp veldig på humøret, og jeg ble så opptatt av å speide etter de grønne og svarte trøyene at jeg nesten glemte å nyte sjøutsikten og omgivelsene. Noe annet som hjalp på humøret både i oppoverbakke og motvind var sambarytmer fra et trommeband som stod på midtrabatten (det var også et trommeband i Hove i andre enden av løypa).

Brighton Eye, et av landemerkene vi løp forbi.
Brighton Eye, et av landemerkene vi løp forbi.

Det var bare tre drikkestasjoner i løpet, noe jeg syntes var i knappeste laget. Likevel klarte jeg ved et uhell å løpe forbi den første etter ca 6 km. I følge informasjonen fra arrangøren skulle det være både vann og sportsdrikk tilgjengelig, og siden jeg bare så vann løp jeg forbi i den tro at tilbud om sportsdrikk ville komme noen meter lenger borte. Jeg hadde drukket lite før løpet, og når vi var inne i bykjernen igjen etter ca 10 km begynte jeg virkelig å føle behov for påfyll av både karbohydrater og væske. Drikkestasjon nummer to dukket opp i grevens tid, heldigvis var sportsdrikken som ble tilbudt skikkelig sterk og ga umiddelbar effekt. Dave tok meg igjen, men klarte ikke å løpe fra meg, og vi løp mer eller mindre skulder ved skulder ut mot Hove. Det var ingen andre i Vegan Runners-trøye foran meg, og jeg så for meg et spurtoppgjør mellom meg og Dave for å avgjøre hvem som ville bli den beste veganeren i løpet. Etter drikkestasjon nummer tre og vending tilbake mot Brighton holdt vi fortsatt følge, men når målet kom gradvis nærmere oppdaget jeg et ekstra gir. Pulsklokka viste kilometertid på 4.10, og jeg bestemte meg for å  presse den ned til 4 min/km de siste 5 kilometrene. Dave ble fraløpt nok en gang.

Sola skinte, og på venstre side hadde jeg idylliske badehus i sprakende farger, til høyre rullesteinsstranda og sjøen. Langs løypa var det mange tilskuere som heiet, noe som økte motivasjonen til å fortsette å presse selv om kreftene begynte å ta slutt. Med noen hundre meter igjen til målbanneret viste det ffisielle løpsuret 1.26. Jeg økte tempoet enda mer og håpet at jeg ville klare en tid på rundt 1.28, men når jeg passerte sensorene viste klokka fortsatt 1.27. Pulsklokketiden min ble 1.27.32, ny pb med god margin (pb-en fra i fjor var 1.28.55). Chip-tiden ble enda bedre, 1.27.30, og jeg slo Dave med 17 sekunder. Jeg ble imidlertid ikke beste veganer, det viste seg at det var en som sprang uten Vegan Runners-trøye som kom i mål ti minutter før meg. Av 7666 som fullførte ble jeg nr 264, jeg var nummer fem i min kategori (female seniors), og muligens kvinne nr 9 totalt (arrangøren har kun publisert topp 5, når jeg gjorde en manuell opptelling på resultatlistene fant jeg kun 8 kvinner foran meg). Uansett plassering er jeg strålende fornøyd med resultatet. Det ser ut til at ultraløpstrening også er god trening til halvmaraton, siden jeg for andre gang får personbeste på distansen mens jeg egentlig trener på å løpe åtte ganger så langt.

Målområdet med Brighton Pier i bakgrunnen.
Målområdet med Brighton Pier i bakgrunnen.

Etter løpet stakk jeg innom hotellet og tok en kjapp dusj, før jeg gikk ned på VBites på East Street, som var det offisielle Vegan Runners samlingsstedet etter løpet. Sara kom en stund etter, fornøyd til tross for ny personverste (resultatet var bedre enn fryktet). VBites er en vegansk kafe og butikk med masse kaker og junkfood, og dermed et perfekt sted å henge etter et løp når man virkelig har gjort seg fortjent til en utskeielse. Det var 19 veganere som hadde løpt i Vegan Runners-trøye, og nesten like mange ikke-løpere stakk innom for å si hei. Målet om å treffe andre veganere ble dermed oppfylt. Vi var blant de siste som gikk, og ble værende så lenge at jeg rakk å bli sulten igjen, til tross for inntak av kaffe latte, cupcake, pizza, diverse drikker og sjokolade. På veien tilbake til hotellet stakk vi derfor innom vegetarrestauranten Food for Friends og spiste en treretters middag.

Et par tanker om løpet til slutt: Dette var absolutt det største arrangementet jeg har vært med på, men dessverre ikke det beste. Mangel på skilting og få drikkestsjoner er nevnt, jeg stusset også på mangel på mellomtider. Det ble observert løpere som ikke løp løypa til endes, men bare krysset over fra den ene siden av veien til den andre og dermed kortet betydelig ned på distansen. Byen, omgivelsene langs løypa og det entusiastiske publikummet gjør allikevel at det absolutt frister å melde seg på neste år også.

Advertisements

8 thoughts on “Løpsrapport fra Vitality Brighton Half Marathon 2015

    1. Takk Gunnar. Personverste på Sola i januar, personbeste i februar. Jeg er kjempefornøyd. Sees snart på et løp regner jeg med (Egersund?) Mari 🙂

  1. Sjekket resultatlista i excel, og det stemmer at du ble nr 9 blant kvinnene. Gratulere med nok et topp-ti resultat!

    1. Lite trolig, har alt for mange ultraløp på terminlista i år. Men maraton under 3 timer blir kanskje det neste målet å strekke seg etter når jeg har fullført en 100-miler?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s