Terrengløping på Nordjæren del 7 (?): Vårlivarden via Hommersåkfjellet

IMG_20150403_130411

For to uker siden forsøkte jeg denne turen. Det regnet, og jeg var gjennomvåt allerede når jeg gikk ombord på båten til Hommersåk. Det var også vind og dårlig sikt, og når det etter hvert begynte å snø valgte jeg å avbryte. Egentlig var jeg ganske stolt over at jeg i det hele tatt hadde kommet meg ut på treningstur den dagen, været var nøyaktig slik yr.no sa det skulle være.

Knappe to uker senere var forholdene helt annerledes: strålende sol, blå himmel og definitivt vårfornemmelse. Litt av snøen som kom tidligere i uken lå fremdeles på bakken, men for det meste var det bart og bløtt.

Fra Hommersåk kai løp jeg opp til kirken og gravlunden. For å komme inn på stien til Hommersåkfjellet må man gå gjennom gravlunden. Etter noen få meter med relativt flatt underlag går det bratt opp, og mye av stigningen foregår på svaberg. Finest utsikt får man på Husafjellet, noen hundre meter før man er oppe på det høyeste punktet. Fra toppen går det flere stier nedover, ta den rødmerkede stien til høyre (jeg har testet stien som til venstre før, den ender på en privat vei ved et skilt som sier «ingen adgang»). Stien går bratt nedover til den møter en grusvei, og gir god trening i løping i nedoverbakke på teknisk underlag.

For meg tok det 22 minutter fra Hommersåk kai til toppen, og deretter 10 minutter ned til veien på den andre siden. Grusveien følges oppover til man treffer på merket sti til Maudland og Lundekvam på høyre side. Det finnes to stier til Lundekvam, jeg synes den første, som går via Maudlandsgården, gir den fineste opplevelsen. Den gir også muligheten til å løpe bånn gass ned en gressbakke på et underlag helt fritt for steiner og trerøtter – en sjelden opplevelse i dette området. For det meste løper man på gjørmete eller myrete underlag ispedd steiner av varierende størrelse. Jeg har løpt her både om våren, høsten og sommeren, og har ennå tilgode å oppleve tørt underlag.

Stien ser for det meste slik ut
Stien ser for det meste slik ut
På Maudlandsgården er det en gapahuk hvor man kan søke ly i  dårlig vær
På Maudlandsgården er det en gapahuk hvor man kan søke ly i dårlig vær
Stiskillet på Maudlandsgården
Stiskillet på Maudlandsgården

Man treffer på flere stiskiller, men disse er godt skiltet. Skal man til Vårlivarden kommer man først til Lundekvam, en gammel husmannsplass med rester av bygninger. Her er det et nytt stiskille som er litt uklart merket, skiltet har falt ned og så blitt satt opp igjen litt skeivt. Ta stien/gårdsveien som går til høyre. Den begynner med en steinete oppoverbakke, rett etter denne bakken får man Vårlivarden i syne (med mindre sikten er dårlig).

Rett etter Lundekvam dukket målet for dagen opp foran meg
Rett etter Lundekvam dukket målet for dagen opp foran meg

Etter noen minutter kommer man ned på en ny grusvei. Det er skiltet hvilken vei man skal ta her for å finne stien til Vårlivarden (venstre). Når man finner stien kan skiltingen først virke litt forvirrende, det står merket at man kan ta både til høyre og venstre. Man har fjellet på høyre side, og stien til venstre går tilsynelatende i stikk motsatt retning. Dette er fordi stien går rundt innmarken til et gårdsbruk. Stien til høyre tar bratteste og korteste vei opp, stien til venstre følger en slakere rygg oppover. I følge skiltingen er det 2,5 km opp hvis man tar til høyre, 3 km hvis man tar til venstre. Jeg brukte kun 10 minutter fra veien til toppen, så hvis det virkelig var 2,5 km tilbakela jeg distansen fortere enn det jeg pleier når jeg løper på flat vei.

På lesiden av fjellet satt det mennesker på hver lille fjellhylle og stein. Jeg skjønner godt at mange valgte å ta turen opp til Vårlivarden i finværet, utsikten var spektakulær både innover mot Ryfylke og Lysefjorden og mot Stavanger.

IMG_20150403_130040
Utsikt mot Lauvvik og Lysefjorden fra like nedenfor toppen

 

IMG_20150403_130352
En alternativ mindre bratt rute opp og ned følger ryggen på midten av bildet.

 

Jeg valgte å ta den bratteste stien opp og den slakeste ned. Tanken var at oppover ender man med å gå uansett hvilken sti man tar, men den bratteste stien var så bratt at her vil man sannsynligvis være nødt til å gå nedover også. På vei ned må man være oppmerksom på stiskillet ca halvveis nede. Tar man til venstre kommer man tilbake til parkeringsplassen på Myrland, fortsetter man rett fram ender man til slutt nede ved fjorden, langt fra Hommersåk eller annen bebyggelse.

Jeg hadde trodd at jeg skulle bruke to timer fra Hommersåk opp til toppen av Vårlivarden (fire timer totalt), men jeg brukte kun 1,5. På vei tilbake valgte jeg derfor å ta noen avstikkere fremfor å vente en time på båten tilbake til Stavanger. Etter Lundekvam tok jeg stien til Måketjørn og Sandal. Måketjørn er idyllisk, og hadde det vært sommer og fint vær hadde jeg nok lagt inn et stopp her for å ta et bad. Nede i Sandal er det et nytt stiskille, en sti fortsetter ned til et boligområde ca to km fra Hommersåk kai, en annen sti går opp til Maudlandsgården. Jeg valgte den siste, og endte dermed opp ved stien til Hommersåkfjellet igjen. Har man dårlig tid kan man her følge veien nedover til Hommersåk, jeg hadde ikke det så dermed ble det nok en topptur.

Nede på Hommersåk kai hadde jeg fortsatt 45 minutter til båten kom, og jeg valgte å slå ihjel noe av tiden med å løpe 10 ganger opp og ned 40 trappetrinn i en bakke bak Bryggen-senteret.

Transport: båt fra Bakerbryggen (mellom Fiskepiren og Jorenholmen). Søndager og helligdager går båten kl 11, 13.10 og 15.10 med retur kl 13.45, 15.45, 17.30 og 19.45. Ca 25 minutters reisetid. Bussforbindelse til Sandnes.

Toaletter: Toalett på båten, ingen fasiliteter langs stien.

Vann/drikke underveis: Ta med medbrakt, eller kjøp drikke ved ankomst. Vannkran på gravlunden i begynnelsen av turen. Mange bekker underveis, ukjent om det er trygt å drikke av disse.

Underlag: Variert. Skogssti, svaberg, gress, myr. En del gjørme og steinete underlag. Fra Hommersåk kai til begynnelsen av stien til Hommersåkfjellet er det ca 800m.

Skotøy: terrengsko med godt grep på gjørmete og glatte underlag anbefales.

Severdigheter: Gammelt kulturlandskap på Maudland. På Lundekvam kan man se restene av gården som var i drift mellom 1846 og 1953.

Tid: Stinettet gir mange variasjonsmuligheter, man kan både forlenge eller forkorte turen hvis man vil. Jeg brukte ca 3,5 timer, inkludert pauser, avstikkere og trappetrening. Vil du ha med deg både Hommersåkfjellet og Vårlivarden bør du beregne 4 timer. Er du kjent i området vi det antakeligvis ta litt kortere tid, første gang man løper her må man regne med å havne på feil sti en gang eller to.

Mat/servering: På søndager og helligdager er det kun Pizzabakeren og Mix-kiosken i Bryggensenteret som er åpne. Pizzabakeren bruker melkepulver i pizzabunnene sine, dekan dermed ikke veganiseres. Ukjent hvilket utvalg kiosken har. Baker og matbutikker er åpne hverdager og lørdager (Coop Prix, Rema og Kiwi).

Distanse: 18 km inkludert avstikkere og trappeløping, 1108 høydemeter.

Terningkast: 6 (antakeligvis litt påvirket av været). Når jeg kom ned til kaia hadde jeg egentlig lyst til å snu og ta turen om igjen.

2 thoughts on “Terrengløping på Nordjæren del 7 (?): Vårlivarden via Hommersåkfjellet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s