Hva skjer med kroppen når du løper en ultramaraton? Del 1: subjektive erfaringer

foto: Lysefjorde Inn
foto: Lysefjorde Inn

«Det kan umulig være sunt å løpe så langt!»

«Får du ikke mange skader?»

«Hva skjer da med kroppen din når du løper en ultramaraton?»

Dette er noen av kommentarene og spørsmålene jeg har fått etter at jeg begynte å løpe ultramaraton. Jeg ser også at jeg får mange treff fra nettsøk etter «ultramaraton + kvalme», «ultramaraton skadelig?» og lignende, så det er tydelig at mange lurer på dette. I fjor, i min andre sesong som ultraløper, begynte jeg  å lese meg opp på forskningsartikler og annet innen dette emnet med tanke på å lage et blogginnlegg. Jeg innså til slutt at for å unngå å skrive et innlegg like langt som en doktorgradsavhandling bør jeg dele temaet opp, og skrive om subjektive erfaringer og forskning hver for seg. 

Her er altså del 1, basert mest på mine egne erfaringer.

 

Skal du løpe en ultramaraton? Her er noen av tingene du kanskje vil oppleve etterpå, og mine tips til å motvirke dem.

 

  • Blå tånegler.
    • Blå tånegler kan skyldes at skoene er litt små eller trange. Kanskje de passet når du stod på startstreken, men ble litt for små etter hvert som føttene hovnet opp? Det er vanlig å gå opp 1/2-1 størrelse når man skal ha sko til ultraløp. Jo lenger distanse jo større sko. På 100-mile løp er det flere løpere som bytter sko halvveis, og som da går opp en størrelse i forhold til en skoen de startet med.
    • Blødninger under tåneglene kan også oppstå når foten presses fremover i skoen i nedoverbakker. En video som viser en måte å knytte sko på som visstnok skal forebygge at dette skjer har blitt delt hyppig på sosiale media i det siste (under). Om denne metoden  fungerer vet jeg ikke, da jeg ikke har testet det ut. Skriv gjerne en kommentar hvis du har erfaringsbasert kunnskap på dette området.
    • En tredje grunn til blå tånegler er rett og slett at man dunker tærne borti steiner og røtter hvis man løper i terrenget. Det kan antakeligvis forebygges til en viss grad ved å trene mer i terreng for å få bedre teknikk. Jevnlig påfyll av karbohydrater kan nok også hjelpe, slik at man orker å løfte føttene over hindringene.

 

 

 

  • Oppkast: Søsteren min Sara har flere ganger kastet opp etter ultraløp, både rett etter målstreken og flere timer etterpå. Når dette har skjedd har hun også vært kvalm og strevd med å få i seg næring under løpet, så min konklusjon er at risikoen for å kaste opp etter løp er forbundet med å gå i kjelleren under løp.
  • Vedvarende kvalme: Dette fenomenet hadde jeg glemt, inntil jeg sjekket hvilke søkeord som hadde gitt treff på denne bloggen og så «kvalme etter ultraløp» på listen. Etter de første to ultraløpene jeg deltok på hadde jeg følelsen av å være sjøsyk i flere dager etterpå. Det tok ca 48 timer før dette inntraff, og det varte i to-tre dager. Jeg følte meg helt ok så lenge jeg var i ro, men med en gang jeg beveget meg, selv i rolig gangfart over et helt flatt underlag, ble jeg kvalm. Jeg har to teorier om hvorfor jeg ikke blir kvalm etter ultraløp lenger. En er at kvalmen var en reaksjon på stresset en ultramaraton utgjør, men at kroppen nå har tilpasset seg og tåler mer. En annen mulighet er at det, igjen, har med næringsinntaket under løpet å gjøre. I de første ultraløpene mine visste jeg at det var viktig å ta til seg næring, men det var først i det fjerde ultraløpet at jeg knekket koden og fikk i meg nok næring til å unngå problemer med fordøyelsen under og etter løpet.
  • Manglende matlyst: Det slår aldri feil: under løpet fantaserer jeg om alt jeg skal spise når jeg kommer i mål, og den siste milen skriker magen etter mat. Med en gang jeg krysser målstreken er all matlyst borte. Jeg har heldigvis alltid klart å få i meg middag og mat senere på dagen, det er bare de første timene at matlysten min er borte. Både ved middagen etter Rallarvegsløpet og Lysefjorden Inn har jeg imidlertid møtt løpere som må kjempe for å få i seg noe mat i det hele tatt, og som sier at dette er et vanlig problem for dem.

IMG_20150221_183951

  • Økt appetitt: Som regel inntreffer dette mønsteret: sultfølelse under løpet, manglende apetitt umiddelbart etterpå, fulgt av en voldsom apetitt dagen etter. Dagen etter mitt første ultraløp stod jeg sammen med Sara og Samuel, de andre i to i Vegan Runners Stavanger som debutterte som ultramaratonløpere sammen med meg, og spiste absolutt alt som fantes av mat på kjøkkenet i huset vi hadde leid.
  • Tannverk: Jeg har sensitive tenner, og får som regel tannverk etter ultraløp på grunn av alle de søte gelefigurene og sportsdrikken jeg forbruker under løpet. Som regel har dette gått over innen neste dag, men det hender at det blir et problem å spise etter løp på grunn av dette. Supper, grøt, pastaretter etc er da bedre enn ting som gir mye tyggemotstand (sprøstekte falafler funket dårlig etter Ecotrail).
Vår actionfylte ettermiddag på Finse (foto: Sara)
Vår actionfylte ettermiddag på Finse (foto: Sara)
  • Økt søvnbehov: Det sier seg kanskje selv at man trenger mye søvn når man skal restituere seg etter en ultramaraton, men jeg har en tendens til å glemme dette når jeg organiserer hverdagen. Ultramaraton begynner også ofte tidlig om morgenen, så ofte stiller man også til start med et søvnunderskudd.
  • Ukontrollert nysing: Dette har jeg kun opplevd en gang, heldigvis, og det var etter Ecotrail. De siste to timene før leggetid jobbet slimhinnene på høygir, og jeg tror jeg brukte tre pakker med papirlommetørkler innen jeg la meg. Det var så ille at jeg vurderte å iføre meg den vanntette løpejakken min inne på hotellrommet. Som søsteren min tørt bemerket (hun delte hotellrom med meg): «det var ganske ubehagelig for oss begge». Om nysingen var en reaksjon på løpingen eller om jeg er allergisk mot noe i den lokale floraen rundt Oslo vet jeg ikke.

 

Har du noen interessante opplevelser som ikke står på listen? Del gjerne i kommentarfeltet, eller send meg en epost, så kan jeg føye til disse.

Vannblemmer/blodblemmer har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.

Se også innlegget om næringsinntak under ultraløp.

2 thoughts on “Hva skjer med kroppen når du løper en ultramaraton? Del 1: subjektive erfaringer

  1. Ecotrail var midt i sesongen for både bjørk- og salix-pollen i Oslo, så jeg vil nok mistenke at nysingen kom av det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s