Nytt løp i 2016: Jonstøl til Haukeliseter.

10.9.2016, når du kommer i mål etter å ha løpt 45 km fra Suldal til Haukeliseter, kan du nye denne utsikten.
30.07.16 10.9.2016, når du kommer i mål etter å ha løpt 45 km fra Suldal til Haukeliseter, kan du nye denne utsikten.

Etter Lysefjorden Inn i juni, når alle løperne fremdeles var høye på endorfiner og fulle av selvtillit, presenterte Kalle Simm fra Turistforeningen sistenevntes nye satsingsområde: stiløping. Stavanger Turistforening har allerede i år hatt flere stiløpingsturer på programmet sitt, arrangert av Fjellsportgruppa, og dette har vært en av de mest populære aktivitetene i år. Neste år skal det også arrangeres flere løp, og håpet er at disse med tiden blir et obligatorisk innslag på løperes bucketlister.

Det ene planlagte løpet er Ryfylkestien, et 250 kilometer og 5 dager langt etappeløp fra Haukeliseter til Byrkjedal, via Turistforeningens hytter øst for Blåsjøen. Det andre planlagte løpet er et 45 kilometer langt løp mellom STF-hyttene Jonstøl i Suldal og Haukeliseter i utkanten av Hardangervidda. Begge løpene skulle testløpes i september i år. Jeg meldte meg selvsagt frivillig til å være testløper på alt! Dessverre, eller kanskje heldigvis, så hindret et arrangement på jobben min deltakelse på Ryfylkestien, men en helgetur for å løpe 45 km hadde jeg tid til.

Søsteren min, Sara, hadde nevnt flere ganger at hun kunne tenke seg å dra opp til Haukeliseter en helg for å løpe noen treningsturer, så jeg inviterte henne med. Det viste seg å være lurt, for når avreisedagen kom var gruppen med testløpere redusert til Kalle, Sara og meg. Det var nære på at Kalle ble solo testløper, båten til Sand i Ryfylke var full, dermed måtte vi vente og håpe at noen som hadde forhåndskjøpt billett kom for sent. Heldigvis var det 8 stk som var uheldige, og takket være Kalles diplomatiske evner ble Sara og jeg sluppet ombord.

Fra Sand gikk turen videre med buss, og for 200 kr ekstra var bussjåføren villig til å kjøre oss nesten til døren på Jonstøl. Jonstøl er en av de nyeste hyttene til Stavanger Turistforening, og erstatter Mostøl. Fra hytteprotokollen å dømme har Jonstøl allerede blitt et svært populært sted for helgeutflukter, og siden den ligger kun 1 km fra vei er den særlig populær blant barnefamilier.

Etter en nokså god natts søvn (den hadde vært bedre om vi hadde husket å åpne vinduet før vi la oss) og havregrøt til frokost la vi avgårde like etter kl 8 om morgenen. Målet var å ankomme Haukeliseter mens det ennå var dagslys, det vil si innen ca 12 timer. Vi skulle følge turistforeningens T-merkede rute via hyttene Bleskestadmoen og Holmevatn, en tur vanligvis beregnet å ta tre dager.

Vi startet fra trappa til Jonstøl. Etter 1 km på skogssti kom vi ned på grusveien vi hadde kjørt opp dagen før, og fulgte denne ca halvannen kilometer videre oppover i dalen. Starten til løpet neste år, et løp som foreløpig ikke har fått et navn, kommer til å være ca en kilometer nedenfor Jonstøl på denne veien. Dermed vil feltet være strukket ut når man tar av fra veien og begynner å løpe i terrenget.

Etter å ha tatt av fra veien bar det oppover en skråning, deretter langs Gaukstølånå og Skitstølvatnet. Stien er i begynnelsen ganske typisk for stølsområder i Ryfylkeheiene,  nærmest hellelagt med kampesteiner for å gjøre det lettere å drive dyrene opp på fjellbeitet, noe som dessverre er ikke særlig hjelpsomt for løping. Heldigvis betyr stølsområder også gresskledde fjellsider hvor vegetasjonen holdes nede av sauer, og jevne, hardpakkede stier.

Vi var ganske ivrige i starten, og jeg bemerket til Sara at pulsen min nok var litt høyere enn det som var fornuftig. Sara var bekymret for at hun ikke ville klare å henge med oss andre, men tempoet roet seg litt ned etter en halvtime. Etter å ha steget opp til Skitstølen, som ikke lever opp til navnet sitt, tok vi en ørliten pause for å beundre den dramatiske utsikten: Pittoreske gamle tømmerhytter og grønt gress i kontrast til bratte fjellsider som nærmest danner et juv nedenfor.

Etter Skitstølen stiger man til ca 800 moh, og stien blir mer steinete, noen steder med svaberg og bratte  partier hvor man må bruke både armer og bein for å komme opp. Deretter skal man slippe seg ned ca 100 meter til Bleskestadmoen. Dette stykket gikk raskt unna, det går bratt nedover på skogssti og deretter har man en naturlig hinderløype med trestammer som må hoppes over og krypes under, og såpeglatte, smale planker over myrete partier som tester balansen. Det to oss ganske nøyaktig to timer å løpe de første 15 kilometrene fra Jonstøl til Bleskestadmoen, og vi lå godt an til å klare målet vårt.

stiskille
Stiskille ved Bleskestadmoen. (Bildet er tatt på en tidligere tur)

Fra Bleskestadmoen fortsetter man å stige til ca 1000 meter, og landskapet endrer seg fra frodig skog og myr til mer typisk høyfjellsterreng. Begge deler kunne merkes på temperaturen, det var opp med hettene og på med hansker. Ved Sandvatn følger løypa en anleggsvei et par kilometer. Her er det planlagt en Røde Kors hjelpestasjon under løpet neste år.

Kalle og Mari, muligens i nærheten av Sandvatn et sted.
Kalle og Mari, muligens i nærheten av Sandvatn et sted.

På denne anleggsveien hadde Sara og jeg plutselig ikke selskap av Kalle lenger. Han dukket opp og forsvant igjen, så vi tenkte at han drev med en slags intervalltrening hvor han stoppet for å ta bilder og så kjørte et tempodrag for å ta oss igjen. Når stien begynte igjen bar det opp en lang skråning som fikk et allerede lavt blodsukkernivå til å bli enda lavere, og jeg insisterte på en matpause på toppen. Kalle dukket opp og slengte seg på bakken og innrømmet at han hadde en dårlig dag. Jeg fulgte opp med å innrømme at løperkneet jeg pådro meg under NDW i august hadde blusset opp igjen etter 5 km. Sara var visst den som var i best form, og ryggen hennes utgjorde en stor del av utsikten min nesten hele resten av løypa.

Partiet opp mot Holmavatn var stort sett flatt eller slak stigning i morenelandskap. Stien var god, men kneet mitt stivnet og dermed gikk tempoet ned. Etterhvert som hytta nærmet seg dukket det også opp flere og flere steiner på stien, og siden jeg slet med å bøye kneet sparket jeg rett som det var borti disse. Rett før hytta snublet jeg i en stor stein, traff en annen stein med venstre hånd når jeg prøvde å ta meg for, og flerret av et stort stykke med hud inni håndflata. Jeg ankom derfor Holmavatn med blod dryppende fra venstre hånd, etter ca 29 km og 5 timer.

Utsikten fra Holmavatnhytta - annekset (hvor doen IKKE befinner seg) og Holmavatnet.
Utsikten fra Holmavatnhytta – annekset (hvor doen IKKE befinner seg) og Holmavatnet.

 

På trappa til hytta traff vi to hyggelige fyrer som var på vei til Krossvatn, og vi ble sittende og drøse med dem, spise, og beundre utsikten en halvtimes tid, muligens enda lenger. Hyttas innendørs utedo be også benyttet, og jeg vurderte å sjekke om det fantes plaster på proviantlageret, noe jeg hadde glemt å putte i sekken.

Når vi begynte å bevege oss igjen angret vi på den lange pausen, beina var stive og tross en fin sti var det vanskelig å få beina til å løpe. Etter å ha krysset Fitjaflatane under Fitjanuten bar det opp Turistskardet og ca 1300 meters høyde. Herfra kunne vi se E134 og Vegvesenets stasjon ovenfor Kjelavatnet, og dermed visste vi at Haukeliseter ikke var langt unna.

Det var mange snøflekker langs hele løypa, men det var kun på vei ned fra Kisteskardet at vi måtte krysse snø. Heldigvis var den hardpakket og overflaten jevn, dermed kunne vi løpe bånn gass ned bakken.

Ved stiskillet fra Bjåi var jeg sikker på at det ikke kunne være mange kilometer igjen. Sara og jeg gikk fra Bjåi til Haukeliseter for mange år siden, og jeg syntes å huske at stiskillet var rett ved Ståvatn, innsjøen Haukeliseter ligger ved. Hjernen min må ha forvekslet plasseringen av stiskillet til Bjåi med det til Kvanndalen, for det var et godt stykke igjen enda. Suuntoen min sa at vi hadde 6 av 45 km igjen. (I følge Saras Garmin Phenix hadde vi derimot passert Haukeli for lengst og var halvveis til Hellevassbu.)

Kilometrene mellom Kjelavatnet og Ståvatnet kjentes lange ut og gikk langsomt, mest fordi kneet mitt fortsatte å verke. Vind og regn gjorde det også mindre kjekt å være ute i friluft. Som vanlig på fjelltur gjorde jeg mitt beste for å distrahere meg selv ved å tenke på hva jeg skulle kjøpe i kiosken når jeg kom fram. Dette var en morsommere aktivitet i gamle dager, før jeg ble veganer og utvalget ble begrenset til salt chips og Gjendekjeks.

Jeg hadde ligget et godt stykke bak Sara siden før Holmavatn, men når vi kom ned på anleggsveien ved demningen i enden av Ståvatnet fant jeg et ekstra gir, slik jeg pleier når et løp nærmer seg slutten. Nå var det jeg som lå foran og pushet på, og når klokka viste at vi hadde vært ute i 8 timer og 50 minutter ble det plutselig veldig viktig å klare å komme fram på under ni timer. Den siste fram til Haukeliseter går stien i veldig myrete terreng mellom veien og vannet, vi valgte derfor å heller løpe på veiskulderen. Løypa kommer også til å bli lagt her under løpet neste år.

Når vi, Sara og jeg, stoppet pulsklokkene utenfor hovedinngangen hadde vi brukt 9 timer og 2 minutter på turen fra Jonstøl. Distansen var også ganske nøyaktig det vi hadde blitt forespeilet, 45 km og noen hundre bonusmeter. Klokka var ca kvart over fem, og til tross for flere lange stopp, vonde knær, og minst like mye gåing som løping hadde vi fremdeles flere timer igjen til solnedgang. Konklusjonen vår var at dette løpet bør være gjennomførbart for de fleste som er vant til å løpe (i terreng) og/eller gå i fjellet.

Dagen etter vi hadde løpt var Haukeliseter badet i solskinn.
Dagen etter vi hadde løpt var Haukeliseter badet i solskinn.
Sara ankommer det som vil være målområdet neste år.
Sara ankommer det som vil være målområdet neste år.

Neste års løp blir lettere enn testløpet vårt. Løperne trenger ikke å bekymre seg for å ikke få plass på båten til Strand, bli holdt våken om natten av bråkete unger på Jonstøl, eller måtte bære med seg alt av klær, toalettsaker og annet utstyr gjennom hele løypen slik vi måtte. Løperne vil bli bedt om å møte på Haukeliseter fredag ettermiddag. Haukeliseter har gode bussforbindelser og er derfor lett tilgjengelig fra de fleste kanter av landet. Lørdag morgen blir man fraktet i buss til Suldal. Man trenger derfor bare å ta med seg akkurat det man trenger underveis i sekken. Når an ankommer Haukeliseter venter en varm dusj, badstue, badestamp, en treretters gourmetmiddag, sosialt samvær, og en myk seng. Kalle har lovet å sørge for at det også vil være veganske og allergivennlige alternativer ved middagen. Etter testløpet vårt sov vi på Stabburet, i rom på toppen av en bratt trapp. Vi spøkte med at neste år blir alle som kommer på pallen innkvartert her, som en liten bonuspremie.

Både overnatting på Haukeliseter, busstransport til Suldal og mat vil være inkludert i startavgiften, alt man trenger å gjøre av organsering selv er dermed å melde seg på og komme seg opp til Haukeliseter. Startavgiften vil antakeligvis få noen til å reagere, den vil være høyere enn man er vant til fra andre løp, men dette er altså et all inclusive løp. Det å være med på Rallarvegsløpet og Lysefjorden Inn koster også fort et par tusenlapper når man har betalt overnatting og transport, og man må organisere mye mer selv i forbindelse med disse løpene.

Det å bruke Turistforeningens stier til løp er ganske genialt. Løypene er allerede godt merket, man trenger bare å sette opp et skilt her og der hvor det kan være tvil om veivalget. Hyttene langs løypa har toalettfasiliteter og proviantlager, skulle man gå tom for mat kan man dermed kjøpe rosiner, kjeks, syltetøypakker og lignende underveis. Blir man skadet og må bryte kan hyttene også fungere som nødbuer, man kan overnatte på en hytte om nødvendig og ta seg videre neste dag. Det er også mange bekker og vann lags løypa, og man trenger derfor heller ikke å sette ut drikkestasjoner.

Løpet Jonstøl-Haukeliseter arrangeres 10.9.16 30.07.16.Det vil også bli arrangert treningsturer i løypa i forkant av løpet, ledet av erfarne turledere og stiløpere fra Turistforeningen. Er du i tvil om du vil klare denne utfordringen, eller hva slags utstyr du trenger vil disse treningsturene gi deg svaret. Sett av datoen, og følg med på Turistforeningens nettsider for mer informasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s