Spirit Halvmaraton 2016

Spirithm_2016
Klar til Spirit halvmaraton 2016! En blid Spiritherre som skal løpe 10 km i bakgrunnen

Kickoff på Solastranden!

Hvert år mot slutten av januar samler hundrevis av løpere seg ute ved havgapet på Sola. Her står de og hutrer og skjelver i vinden og regnet mens de venter på startskuddet, for så å bruke en time eller to av livet sitt på å løpe fram og tilbake langs parkeringsplassen og rullebanen på Sola Flyplass. Hvorfor? Fordi det er kjekt!

I fjor ble det personverste i dette løpet,med god margin. I år var det heldigvis mange faktorer som pekte i retning av et litt mer oppløftende resultat:

  1. I år har jeg trent gjennom hele vinteren, med høyeste antall kilometer noengang på en måned i desember.
  2. Treneren min, Sondre Amdahl, la inn et par uker med mindre mengde og mer tempotrening for at jeg skulle få en liten formtopp før dette løpet.
  3. Denne vinteren har jeg vært 100 % frisk, mens jeg i fjor var kronisk forkjølet fra november til midten av mars.
  4. Værmeldingen for løpsdagen var den beste på flere år, kun laber bris, et par varmegrader som sikret at de siste restene av snøen som kom forrige uke forsvant, og opphold.

Når jeg stod på startstreken ble det klart at yr.no hadde bommet litt, det var i hvert fall noe som minnet mistenkelig om regn i luften. Jeg angret litt på at jeg hadde latt regnjakken ligge igjen hos sekretariatet, og enda mer på at jeg ikke hadde tatt med tørt skift. På den annen side var vinden ganske moderat. Arrangøren reklamerer hver år med at dette er en rask løype, men sterk vind gjør ofte at det likevel er vanskelig å oppnå nye personbester. I år kunne kanskje løypa endelig leve opp til potensialet sitt?

I år var halvmaratonstarten lagt til toppen av bakken ved Sola Strandhotell, mens de som løp 10 km startet ca 200m lenger nede i bakken. Jeg lurte litt på hva som kom til å skje rett etter starten, om halvmaratonløperne kom til å måtte løpe i slalom gjennom baktroppen på 10 km. Vi som løp halvmaraton skulle svinge til venstre mot like etter start, mens 10km løperne skulle fortsette rett fram til Rægestranden. Forutsigbart nok ble det litt møljetendenser rett etter start, og jeg hørte noen av 10km løperne bemerke at det var litt smådeprimerende å bli tatt igjen allerede etter 200m. Heldigvis utviklet det seg raskt et system der de som løp 10 km la seg til venstre i veien, mens halvmaratonløperne holdt seg til høyre.

På grunn av vedvarende veiarbeid blir løypen til dette løpet endret hvert år. Jeg har vært med fem ganger nå, og har ennå tilgode å løpe samme løypen to ganger.  Kilometerskilt som stod klumpevis langs veien indikerte at vi skulle løpe frem og tilbake en del ganger, noe som noen hater, men jeg liker. For det første blir navigeringen enklere og enklere jo lenger du har løpt og jo mer sliten du er, og for det andre så løper du forbi de samme folkene om igjen og om igjen i løypa, og får tommel opp, smil og heiarop fra folk du kjenner. I år skulle vi løpe ca 1,5 km fra strandhotellet mot flyplassen, så vende og løpe til Rægestranden, vende og løpe til gartneriene ved Sømmevågen, gjenta strekningen Ræge til gartneriene, og så løpe tilbake mål ved hotellet.

21 kart.rev.2016
Løypekartet. (Fra Spirit Friidretts nettside)

Første kilometer gikk som vanlig fort unna, løpet starter med en nedoverbakke. Elise Molvik fra Spirit la seg først blant kvinnene, Lene Byberg lå på andre og jeg fulgte på tredje. Jeg vurderte å øke tempoet for å ta igjen Lene, mest fordi hun lå midt i en klynge med herreløpere, mens jeg lå alene ca 100 meter bak. I denne løypa er det alltid løpere å ligge bak en rygg, før eller siden får man motvind. Så kom Anja Lindanger fra GTI, og la seg først rett bak meg, så rett foran meg, for så å gradvis dra i fra. I følge klokken min lå jeg på kilometertider på ca fire blank, ca 10 sekunder raskere enn mitt vanlige halvmaratontempo. Jeg valgte derfor å ikke prøve å henge på eller ta igjen de foran meg, av frykt for å gå på en smell.

Ved første vending var det satt opp en markør på sykkelstien som vi skulle runde. Tilfeldigvis var det akkurat der en flekk med is som ikke hadde smeltet ennå, men jeg tror alle kom seg rundt uten uhell. Når vi så begynte å løpe mot Solastranden og Ræge igjen fikk vi vinden i mot, og selv om den var ganske moderat ble det merkbart tyngre. Med vinden i ryggen kjentes det derimot bare ut som om det var vindstille. Ved Solastranden traff vi nok en gang på 10km feltet, de tregere løperne var fortsatt på vei mot Ræge, mens de raskere løperne kom i motsatt retning etter vending. Dermed var det ofte tre løpere som skulle passere hverandre om gangen, i tillegg til en turgåer eller to. Det gikk stort sett bra, men jeg dultet av og til borti løpere med musikk på øret som ikke hørte at det kom en raskere løper bak.

Vanligvis tar jeg energidrikk ved enhver anledning under et løp. Nå når jeg passerte drikkestasjonen for første gang, etter ca fem kilometer, hadde jeg akkurat funnet rytmen og pulsen stabilisert seg, jeg valgte derfor å løpe forbi. Ca en kilometer senere begynte jeg å tvile litt på om jeg løp riktig. Jeg så bare blå 10 km startnummere på løperne som kom i mot meg, og løperne som lå foran meg så jeg jo bare ryggen på. Etter noe som føltes som en evighet så jeg endelig en syklist med oransje vest komme i mot, med Tom Erik fra GTI i suveren ledelse på herrenes halvmaraton like bak. Det var ikke mange løpere mellom ham og Elise. Når jeg nærmet meg vendingspunktet ved ca 8 km møtte jeg på Anja igjen, hun lå nå på andreplassen, mens Lene Byberg lå på tredje.

Mellom drikkestasjonen og vendingspunktet hadde jeg ingen foran meg, andre enn 10 km løperne jeg tok igjen, men jeg hørte at det lå en løper rett bak meg. Det var faktisk ganske motiverende å bokstavlig talt bli pustet i nakken, jeg holdt tempoet oppe selv om jeg følte at det gikk tungt på dette strekket. Når vi skulle vende var svingen ganske krapp, og løperen bak meg benyttet øyeblikket han kom inn i synsfeltet mitt til å hilse og beklage at han hadde «haiket» med meg de siste kilometrene. Han ville fortsette å ligge bak noen kilometer, men tilbød seg å gå opp og dra ved Solastranden, hvis han klarte å holde følge så lenge. Vi løp og småpratet om passeringstider og perser, og plutselig gikk det mye lettere. Ved Solastranden holdt han løftet sitt, og jeg la meg bak selv om jeg synes tempoet var i roligste laget. Ergerlig nok, etter Ræge klarte jeg allikevel ikke å holde følge, dermed ble det nok en gang sololøping langs flyplassen.

Nok en gang løp jeg forbi drikkestasjonen, jeg hadde stoppet og tatt sportsdrikk etter ca 11 km, og planla å stoppe når jeg passerte igjen etter ca 19 km. Siste runde i løypa kjentes lettere ut enn den første. Jeg hadde vært litt bekymret for hamstringene, hver eneste tempoøkt i vinter har endt med at disse musklene har blitt stokk stive og ømme. Etter ca 5-6 km ble jeg litt stiv i dag også, men heldigvis ble det ikke noe verre utover i løpet, og dermed bestemte jeg meg for å slutte å bekymre meg. Jeg begynte å følge mer med på klokka og prøvde å gjette tiden jeg ville få. Jeg var fornøyd med alt under 1.30, men jo nærmere persen jo bedre. På partiene med medvind eller le holdt jeg fortsatt noe høyere tempo enn vanlig, mens motvind økte kilometertiden med 15-20 sek, noe som gjorde sluttiden noe uforutsigbar, men jeg lå bra an tidsmessig. Jeg holdt også på fjerdeplassen, og kunne konstatere når jeg var på vei tilbake mot Strandhotellet for siste gang at jeg hadde god margin ned til hun som lå på femteplass.

Etter 19 km ble det som planlagt et siste drikkestopp, deretter var det bare å kjøre på fram til mål. En GTIløper smatt forbi meg, dermed ble ryggen hans et mål de siste to kilometrene. Jeg klarte å begrense avstanden mellom oss, og når han passerte mål hørte jeg Einar Søndeland annonsere tiden som 1.26.20-et-eller-annet. Jeg spurtet enda mer i håp om å komme under 1.27 jeg også, og klarte det med ganske god margin. Einar ropte ut tiden 1.26.43, og dermed kunne jeg juble for ny pers og 4. plass. Faktisk en av de dårligste plasseringene mine på dette løpet, til tross for ny bestetid. Det merkes at startfeltene i de fleste løpene er større og med flere sterkere kvinnelige løpere enn for bare 4-5 år siden, i 2012 løp jeg på 1.31 og komm på pallen. På den annen side klarte jeg 19. plass totalt av 208 løpere i år, jeg tror det er en av de høyeste plasseringene mine totalt sett noen gang.Jeg klarte også å holde et jevnt tempo gjennom hele løpet, jeg løp både første og andre 10 km på 41 min.

Tom Erik vant herrenes halvmaraton suverent på 1.10, sju minutter foran neste herreløper. Elises sluttid ble 1.19, Anja kom på andreplass med 1.23, som var ny pers, og Lene på 3. plass kom i mål på 1.25. Anja er påmeldt på Lysefjorden Inn, så det blir spennende å se hvilket tempo hun klarer å holde på et ultraløp. Jeg får håpe at mer erfaring med terreng- og ultraløping gir meg en fordel.

innspurt_Spirithm_2016
Innspurten. Bildet brukes med tillatelse fra https://www.facebook.com/bilderfralop/?pnref=story

Antrekket viste seg forresten å være perfekt, regnet ga seg raskt og en jakke hadde blitt for varmt. Unntaket var sokkene (Kari Traa Skare sokk, hvis noen lurer), som var valgt mest fordi fargen matchet skoene. Det var ikke et veldig godt kriterium, jeg fikk nemlig blemmer under føttene.

Etter løpet hang jeg i mål og snakket med kjente. Kathrine fra GTI eier et hus på Gran Canaria, og kunne derfor gi meg nyttig informasjon om klimaet og terrenget jeg kan forvente på TGC. Jeg hadde også en hyggelig prat med Silje, som jeg har blitt kjent med gjennom facebook-gruppa «Sti- og terrengløping i Rogaland», Mariette fra Vardesenteret, som var med på Arena til Arena-løpet som jeg arrangerte i fjor høst, og mange Arenamedlemmer. Mystisk nok traff jeg ingen fra løpegruppene mine på Arena, selv om alle som er med absolutt hadde vært kapable til å fullføre med stil. Sara løp på ca 1.46 (her bare gjetter jeg, jeg finner henne ikke på resultatlista), noe hun var fornøyd med etter å ha brukt mer tid på bystyremøter og sakspapirer enn trening i vinter.

Jeg hang faktisk så lenge i målområdet at jeg fikk med meg en forsinket premieutdeling, hvor det viste seg at også 4. og 5. plass fikk premie i år. Jeg har allerede en hylle full av små Spirit-pokaler, så årets lille glasskulptur blir et annerledes innslag. På vei hjem lurte jeg på om jeg skulle stikke innom Løplabbet og gi meg selv en belønning for en god sesongstart. Når jeg kom hjem lå det imidlertid en pakkelapp fra sportsshoes.com og en ladning med GU gels fra ultramarathonrunningstore.co.uk i postkassa. Perfekt timing, jeg følte at et par knallgule Saucony Kinvara var vel fortjent.

Kinvara4
I butikkene får man nå Kinvara 8, jeg er happy med Kinvara 4 til 378 kr. GU gels ble veganske i fjor, på tide å teste🙂

Reportasje fra løpet og bildegalleri her (Solabladet)

Resultatliste

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s