Kan blemmer forebygges med tape?

img_20160423_235416.jpg

Det er tre innlegg/temaer som alltid dukker opp når jeg ser på dagsstatistikken:  tredemølle vs løping ute, behandling av blemmer, og veganske kroppspleieprodukter. Jeg har lurt på hva mer jeg kan skrive om temaet blemmer, men det har ikke falt meg inn å sjekke om det er gjort noe forskning på temaet.

Selv om blemmer på føttene rammer opptil 100 % av ultraløpere (Lipman et al, 2014) så er ikke ultraløping er stor nok idrett til at våre vondter og plager er et problem i et folkehelseperspektiv. Jeg ble derfor overrasket når et studie som så på om taping av føttene kan forebygge dette problemet fikk mye oppmerksomhet i media denne uken. Jeg vet nå at det er masse forskning på temaet blemmer, noe som antakeligvis skyldes at forekomsten også er høy i en annen gruppe: rekrutter i militæret. En rask skumlesning av abstracts på PubMed ga imidlertid inntrykk av at konklusjonen som gikk igjen var at det er viktig med støvler som passer. Forhåpentligvis trenger ikke ultraløpere et metastudie for å skjønne at komfortable sko er en god ide.
image

Det nye studiet av Lipman et al (2016) så på effekten av å tape vanlige problemområder på føttene til deltakere i flere 250 km lange 6 dagers etappeløp (Racing the Planet). Teipen de brukte var Micropore papirtape, den typen teip man finner i alle medisinskrin (sårtape). Den samme gruppe forskere gjorde et lignende studie som ble publisert i 2014. Den gangen teipet de en fot, og sammenlignet så antall gnagsår på den tapede versus den utapede foten. De fant ingen signifikant forskjell i forekomsten av gnagsår når foten ble tapet, men bemerket at deltakerne selv var fornøyde med effekten. I det nye studiet tapet de også bare den ene foten hos deltakerne, men sammenlignet nå de utapede områdene med de tapede områdene på samme fot. Tapen ble først satt på av medisinsk personell med opplæring i korrekt påføring. Ny tape ble satt på ved behov av deltakerne selv eller medisinsk personell på hjelpestasjonene. Deltakerne kunne selv bestemme hvor tapen ble satt på basert på hvor de erfaringsmessig pleide å få blemmer. Hvis de ikke pleide å få blemmer ble et av de vanligste problemområdene (tær, utsiden av stortåen, området nedenfor lilletåen, eller hælen) tapet.

image
Her har jeg kopiert tapingen som ble gjort i studiet basert på metoden som ble beskrevet. På 1. og 5. metatars påfører man en horisontal stripe tape. På tærne setter man på en vertikal tape som dekker det ytterste leddet og neglebåndet. I tillegg påfører man en stripe rundt tåen. Endene skal overlappe på oversiden av tåen. Av hensyn til leserne er bildet gjengitt i svart/hvitt, da fargebilder av ultraløperes tær kan oppleves som traumatiserende.

 

Til sammen 109 deltakere i studiet fulgte studieprotokollen. Nesten alle deltakerne fikk gnagsår, 88 % fikk en eller flere blemmer. Til sammen ble det registrert enten 97, 96, 102 eller 138 blemmer, det står forskjellige tall i teksten og tabellene. I teksten er det oppgitt at av 97 blemmer oppstod 28 stk (26 %) på et tapet område, mens 74 stk (68 %) oppstod på et utapet område. (Jeg får det til å bli 102 stk til sammen…) I følge forskerteamets utregninger ga taping en 40 % reduksjon i forekomsten av blemmer, en statistisk signifikant reduksjon. På bakgrunn av disse resultatene konkluderes det med at papirtape er en enkel og billig metode for å forebygge blemmer på føttene under løping. Selv er jeg ikke helt overbevist, jeg mener det er flere svakheter ved dette studiet, og noen av disse påpekes også av Lipman et al i deres diskusjon av resultatene.

For det første har det samme forskerteamet gjort et lignende studie før, men med et negativt resultat. Man kan derfor lure litt på om de har gjentatt studiet med en litt annen protokoll for å oppnå det resultatet de forventet. Tapen ble også først påført av medisinsk personell med spesialkompetanse, det er ikke sikkert at løpere i en annen setting vil kunne påføre tapen korrekt uten opplæring. Feil påføring av tape kan ha motsatt virkning av den man ønsker. Resultatene ble også samlet inn gjennom egenrapportering av deltakerne, ikke direkte observasjon av medisinsk personell. Hvis deltakerne visste hva formålet med studiet var kan dette ha påvirket dem til å bevisst eller ubevisst rapportere det de oppfattet som et korrekt resultat, med andre ord underrapportere blemmer som oppstod under tapen.

I det foregående studiet som ble publisert i 2014 ble utapet versus tapet fot sammenlignet, og resultatet ble ingen signifikant effekt av tapingen. Dette studiedesignet har også feilkilder, det kan for eksempel være at den ene foten er litt større enn den andre, og dermed forskjell i hvor sømmer på sokker sitter på foten eller hvordan skoene passer. En annen mulig design hadde vært å tape deltakernes føtter på noen etapper av løpet, og la føttene være utapet andre dager, imidlertid tyder resultatene i det nye studiet på at nesten alle blemmene oppstod på dag 1 og 2, det var 75 % sjanse for å få en blemme tidlig i løpet. Kanskje den beste måten å studere dette problemet er å bruke deltakerne i en 100 mile grand slam? I det første løpet blir deltakerne i studiet bedt om å ikke bruke tape eller andre metoder for å forebygge gnagsår. Etter løpet noterer man antall og plassering av blemmer og gnagsår for hver enkelt deltaker. I neste løp (som i en grand slam som regel vil være 4-6 uker senere, altså lenge nok til at sår og blemmer får gro) påfører man tape før løpet, og registrerer nok en gang blemmer og gnagsår etter løpet. I det tredje og fjerde løpet kunne man eventuelt testet tåsokker eller andre vanlige råd mot gnagsår og blemmer, og så funnet ut hvilken metode som er aller mest effektiv.

Selv om jeg ikke er overbevist om at papirtape er så effektivt som dette studiet påstår kan det allikevel være verdt å prøve det hvis du pleier å få blemmer og gnagsår når du løper. Blemmer kan virke som et trivielt problem, men ca 20 % av soldater som får blemmer under marsjering blir delvis sykemeldt etterpå. Militære rekrutter med gnagsår på føttene har også 50 % større risiko for belastningsskader, særlig i knær og ankler  (Lipman et al, 2016). Dette skyldes trolig at man på grunn av smertene gnagsårene endrer bevegelsesmønsteret sitt, og dermed utsetter ledd og bløtvev for uvante belastningerr. Med andre ord kan små vannblemmer påføre samfunnet store kostnader.

Tapen man brukte i dette studiet er lett tilgjengelig, og rimeligere enn andre produkter beregnet på å forebygge/behandle gnagsår, som Compeed. En annen fordel med papirtape er at den ikke sitter så godt fast. Dette betyr at det kan være nødvendig å påføre tapen flere ganger under et ultraløp, men det betyr også at den er lett å fjerne. Alle som har prøvd Compeed har vel erfart at dette plasteret blir en semipermanent del av ens anatomi, eventuelt en permanent del av sokken det setter seg fast i. Prøver man å rive det av risikerer man at huden under følger med, slik at man får et åpent sår i stedet for en blemme. Å holde blemmer intakt gjør at kroppen får reparert skaden fortere (Lipman et al 2016), og reduserer faren for infeksjon.

En annen metode som blir brukt for å forebygge gnagsår, da spesifikt på/mellom tærne, er tåsokker. I studiet til Lipman et al brukte 45 % av deltakerne Injinji tåsokker, men det ble ikke funnet et forhold mellom forekomsten av blemmer og disse sokkene. Forskerne noterte imidlertid at deltakerne som brukte tåsokker ikke fikk gnagsår på tærne, og mener derfor at dersom man bruker Injinji tåsokker trenger man ikke å tape tærne, men heller påføre tapen på de andre problemområdene (1. og 5. metatars og hælen).

For å oppsummere, Injinji sokker og noen biter tape på føttene kan gjøre at det neste ultraløpet ditt blir mer komfortabelt, og, siden mellom 6 og 16 % av DNF-er på etappeløp og ultraløp skyldes gnagsår (Lipman et al, 2016), kanskje til og med øke sjansene for at du fullfører.

Referanser:
Lipman GS, Ellis MA, Lewis EJ, Waite BL, Lissoway J, Chan GK, Krabak BJ:A prospective randomized blister prevention trial assessing paper tape in endurance distances (Pre-TAPED). Wilderness Environ Med. 2014 Dec;25(4):457-61. doi: 10.1016/j.wem.2014.06.013. Epub 2014 Oct 31.

Lipman GS, Sharp LJ, Christensen M, Phillips C, DiTullio A, Dalton A, Ng P, Shangkuan J, Shea K, Krabak BJ. Paper Tape Prevents Foot Blisters: A Randomized Prevention Trial Assessing Paper Tape in Endurance Distances II (Pre-TAPED II).Clin J Sport Med. 2016 Apr 11. [Epub ahead of print]

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s