Asics Gel-Fujirunnegade 2 – egnet for norsk gråstein?

image

Et av mine nyttårsforsetter for i år var å ikke kjøpe et eneste nytt par med terrengsko. I stedet skulle de åtte parene jeg hadde fra før slites ut. Jeg er litt usikker på om jeg skal kalle Prosjekt Slida Sko en gigantisk fiasko, eller om jeg kanskje lyktes litt for godt?
image

 

Allerede i februar lyktes jeg med å ødelegge et par svært grundig. Dessverre var det dette paret jeg hadde tenkt å bruke på Transgrancanaria en måned senere, og dermed måtte det erstattes. En uke før løpet fikk jeg også beskjed om at jeg burde ha sko med godt grep i første del av løypa, regnvær hadde gjort underlaget sleipt og glatt. Det var da jeg oppdaget at mitt førstevalg når jeg trenger godt grep, Inov8 Roclite, også sang på siste strofe av siste vers. Jeg dro til Løplabbet for å erstatte dem, men når de ikke hadde disse skoene inne endte jeg opp med plan C: et par Asics Gel-Fujirunnegade 2 som gutta på Løplabbet Stavanger ikke hadde fått testet ut selv, og som jeg heller ikke hadde tid til å teste før løpet. Didrik Hermansson løper imidlertid med Asics sko, og det som er godt nok for ham er vel godt nok for meg? Dessuten så de kule ut.
image

Runnegadesene ble igjen på hotellrommet under løpet. Hovedgrunnen var at løypa tørket opp de siste dagene før start, og jeg gikk dermed tilbake til plan A (New Balance Fresh Foam), men jeg spurte også Didrik hva han syntes om Runnegade-modellen. Svaret var at han synes de er «for knottete».

I mai var det på tide å begynne å trene spesifikt mot løp jeg skulle/skal være med på her i Norge i sommer, så jeg tok med meg Runnegadesene på tur i Ryfylkeheiene for å teste egnetheten i norske fjell.

Skoen har Asics Gel™ støtdemping i hælen, og Solyte® materiale i midtsålen som i følge produsenten både skal gi støtdemping og beskytte. Overdelen av skoen er konstruert som en sokk som sitter tett på foten, og hindrer at småstein og rusk finner veien ned i skoen. Overdelen er også behandlet slik at søle ikke skal feste seg (Plasmashield), og den er vannavstøtende samtidig som den lar foten puste. Yttersålen i gummi er designet både for grep og slitestyrke, med grove knotter for ekstra grep. Hadde jeg brukt fem minutter på å google denne skoen mens jeg stod i butikken hadde jeg antakeligvis ikke kjøpt dem. På asics.com presenteres skoen nemlig som ideell for «fast and furious mud runs». (Skoens vekt, 212 gram, indikerer også at den er laget for å være rask.) Hinderløyper nevnes også som et bruksområde. På den annen side så står det i spesifikasjonene at sålen er konstruert for å gi grep både oppover og nedover på alle typer underlag.

Trenden det siste året er at tåboksen på løpesko har blitt videre, slik at man skal kunne spre tærne og la foten bevege seg mest mulig naturlig. Disse Asics-skoene skiller seg dermed ut fra mange av de andre skoene på markedet ved å være ganske smale og sitte tett på foten. Jeg har brede føtter og hallux valgus, så for meg er sko som sitter tett på foten vanligvis svært ubehagelige, men dette var ikke tilfelle med denne skoen. Den myke overdelen gjør at skoen sitter tett uten å klemme, det er ingen sømmer eller stivt materiale som gnager. I følge Wiggle.com er differensialen mellom hæl og tå 10 mm. Den føles lavere, kanskje fordi sålen er ganske tynn? Det kan også være at differensialen er lavere, Oslo Sportslager sier 6 mm på sin nettside.

Jeg har brukt disse skoene på to turer til nå, a 10-15 km i lavfjellsterreng. På begge turene var underlaget ganske variert, med myr, litt grusvei/gårdsvei, og steinete, teknisk sti. Så hvordan klarte skoen seg i den norske fjellheimen?

Det var ganske tørt i terrenget, så skoene fikk nok ikke vist egenskapene sine på det underlaget de er aller best på. Før disse to turene hadde jeg ikke lest spesifikasjonene på asics.com, men uten å vite hvilket underlag skoene egentlig er laget for ble konklusjonen at de nok er best for bløte, gjørmete stier. De grove knottene gjør at skoen gir godt grep over gress og myr, og mellomrommene mellom knottene er så stort at gjørme ikke setter seg fast. Plasmashield-teknologien fungerte også bra, selv om jeg tråkket nedi en myr holdt jeg meg ganske tørr på beina, og etter turen kikket søsteren min på skoene mine og bemerket at hennes sko var atskillig skitnere enn mine. Når jeg tok av meg skoene var både føtter og sokker ganske rene også.

På svaberg og steiner ønsket jeg at det hadde vært flere knotter under. De få grove knottene gjør at man har en ganske liten kontaktflate på harde underlag, noe som går utover både grep og stabilitet. Den sokkelignende overdelen gjør også at denne skoen ikke egner seg for dem med ustabile ankler, på ujevne underlag får man ingen hjelp av skoen til å stabilisere ankelleddet. At skoen egentlig ikke er laget for slike underlag merker man også når man løper på småstein. Produsenten nevner ikke noe om egen beskyttelse mot steiner (rockplate) i sålen slik mange terrengsko har, og når steiner treffer sålen mellom knottene er det svært merkbart og ubehagelig. Selv på litt grove grusveier var dette plagsomt.

Oppsummering: en behagelig sko, som bør brukes til det produsenten sier den er ment for. Den har ikke nok demping og beskyttelse til lange ultraløp eller harde, ujevne underlag, men hvis dine lokale stier er preget av myr og gjørme kan dette være skoen for deg. Disse skoene er også veldig rimelige, de selges for 749-1000 kroner (bl.a. hos XXL, Løplabbet og Oslo Sportslager).

Som vanlig har jeg kjøpt og betalt for produktet selv, men innrømmer at jeg fikk litt ekstra rabatt hos Løplabbet denne gangen.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s