Langtur: fra Jørpelandsvågen til Preikestolen


Første gang jeg hørte at det er mulig å gå/løpe på sti (nesten) hele veien fra kaia på Jørpeland til Preikestolen var i fjor høst. En artikkel i Strandabuen beskrev et prosjekt Strand og Forsand Turlag jobbet med – å merke sti helt fra kaia til Preikestolplatået. Stiene lå der allerede, så med turbeskrivelsen fra artikkelen og kart la turkamerat Ole og jeg i vei en iskald novemberdag. Til tross for sprengkulde og en bonuskilometer her og der var det en utrolig fin tur, og jeg har snakket om å ta turen om igjen mange ganger. Så mange ganger at trener Sondre til slutt satte den opp i treningsplanen min, som den siste langturen før NM (Hornindal Rundt) 9.juli.

For hvert år øker turiststrømmen til Preikestolen, men det er visst ikke så mange som har oppdaget at det er mulig å starte turen fra sentrum av Jørpeland ennå. Når jeg gikk av Tauferja og over på buss nummer 100 spurte bussjåføren flere ganger om jeg var sikker på at jeg var på rett buss, og når jeg hadde gått av i Vågen stoppet hun igjen og tilbød meg å sitte på et stykke videre. Turistbussen svingte også nedenom Vågen og prøvde å plukke meg opp mens jeg stod og gjorde meg klar.


Fra Vågen løper man oppover mot Jørpelandsåna, og krysser denne på en gangbro. Siden sist jeg tok turen har Strand og Forsand Turlag merket hele løypa, og skiltingen starter allerede her ved elva. Det er svært godt merket, og lett å finne fram. Jeg hadde med kart (Preikestolen turkart), men trengte ikke å bruke det. Kanskje vel så greit, for kart og terreng stemmer ikke helt overens. Første gang jeg tok turen trodde jeg at vi løp på stien som gikk oppover Kalddalen, men det viste seg at det var flere merkede stier i terrenget enn på kartet (hvor mange ganger har jeg skrevet denne setningen her på bloggen nå?), så vi var egentlig på topptur til Øykjafjellet. Vi strevde også litt med å finne den dengang umerkede stien når vi skulle fra vei over i terreng på vei ned mot Jørpeland igjen. Nå er det lett å finne veien både til Preikestolen og til Jørpeland, skiltene er nemlig tosidige, så den ene veien guides man til Preikestolen, og motsatt vei guides man til Jørpeland. Mon tro om turlaget har vært geniale nok til å bruke refleksmaterialer i skiltene også, slik at man kan se dem med hodelykt i mørket?


Når jeg leste om turen første gang så jeg for meg at vi måtte løpe på asfalt når vi skulle følge Jørpelandsåna oppover dalen. Faktisk så kommer man inn på en fin og jevn sti med en gang man har krysset elva. Deretter kommer man ut på en grusvei som går opp til et småbruk øverst i dalen, og følger denne oppover et par kilometer. Det går jevnt oppover her, men stigningen er så slak at man fint klarer å løpe kontinuerlig.  Faktisk så er ikke denne turen spesielt tøff eller bratt før det aller siste stykket (sherpastien). Riktignok blir stien middels teknisk og noe brattere når man begynner å løpe oppover Kalddalen, men hadde målet vært en tøff tur med høy puls hadde det gått fint å løpe mer eller mindre hele tiden. Det som er mest utfordrende med det første partiet i terreng er heller at det er svært myrete og bløtt. Det er ikke vits i å prøve å holde seg tørr på føttene engang, i hvert fall ikke hvis det har regnet mye de siste dagene.
Etter å ha løpt i nesten kontinuerlig oppoverbakke i ca fem kilometer går stien nedover til et flatt og myrete parti, før man krysser Solheimsåna og kommer ut på en grusvei. Denne følges nedover ca halvannen kilometer, til man treffer på asfaltveien opp til Preikestolhytta. Her går det oppover igjen og tapte høydemetere må gjenvinnes.Suunto-en min viste 6,9 kilometer når jeg kom over på asfaltveien. Etter noen hundre meter var det merket at man skulle begynne å løpe i terrenget igjen, men jeg valgte å følge veien videre oppover til jeg gtraff på stien opp til Moslifjell. Planen var å løpe opp på denne toppen for så å treffe stien til Preikestolen igjen på andre siden. Når jeg kom til stien fra veien opp til Moslifjell hadde jeg løpt ca 8 km og vært ute i ca 55 minutter.


Stien fra veien opp til Moslivarden er av den typen jeg hadde sett for meg at det skulle være mer av. Bratt opp gjennom bjørkeskog først, deretter mer eller mindre loddrett opp gjennom ur. Belønningen er fantastisk utsikt. De første sju kilometrene løper man i granskog og bjørkeskog, og det er jo grønt og frodig og vakkert, men det er noe eget når man kommer opp i høyden og plutselig kan se huset sitt i Stavanger, samt øyene i Ryfylkebassenget, fjordene og fjellene.


Etter det urete partiet ble stigningen slakere, og det siste stykket opp til toppen er veldig løpbart svaberg. Utfordringen her er å finne stien. Det være vanskelig å skille varder fra tilfeldige steiner, særlig hvis sikten er dårlig.


Oppe på toppen av Moslifjell står den imponerende Moslivarden, og jeg fikk en like imponerende utsikt over fjord og fjell. Herfra ser man både Lysefjordbroen, glimt av turkisgrønn fjord øst for Preikestolen, Sandnes, Stavanger og Jæren i sør  og Bokn i nord – hvis det er fint vær. Jeg har vært på denne toppen i tett tåke før, dermed satte jeg ekstra stor pris på utsikten denne gangen. Det regnet riktignok borte på Oanes og Preikestolplatået, men Moslivarden, der jeg satt, var badet i sol.
Nedstigningen fra Moslifjell ned til Krogabekkmyra (stien til Preikestolen) er for det meste ganske slak, og man løper på svaberg. På vei ned igjen møtte jeg på regnbygene jeg hadde sett fra toppen. Vanligvis blir jeg veldig forsiktig når jeg løper på vått fjell, men med mitt nye par med Inov8 Roclite kunne jeg løpe rett ned uten å bekymre meg for grepet.

Fra Krogabekkmyra var det slutt på å ha stien for meg selv. Turistene som skulle opp på Preikestolen hadde visst fått med seg værmeldingen, og dermed oppstod ett problem jeg aldri har vært borti på fjelltur før: hvordan passere turister med paraply på smal sti?!


Når jeg stod på Preikestolplatået viste klokka at jeg hadde løpt ca 15,5 km, men det var med omveien over Moslifjell. Tar man raskeste veien blir det nok et sted mellom 12 og 13 km, forrige gang jeg tok turen tror jeg klokka sa 13 km når vi var på platået, og det var med litt feilløping.
På vei ned igjen fulgte jeg stien til den øvre parkeringsplassen, og prøvde å finne den delen av stien jeg hadde hoppet over på vei opp. Jeg fant T-merking i hjørnet av parkeringen, men etter å ha mistet stien midt uti en myr valgte jeg å returnere til veien. Denne gangen var det enkelt å finne veien tilbake til Jørpeland. Når jeg var nede i Vågen igjen var det 25 minutter til bussen gikk tilbake til Tau, akkurat nok tid til å gå innom en matbutikk og kjøpe noe å drikke. Det er også toaletter i gjestehavna som så ut til å være åpne. (I løypa er det toaletter på parkeringsplassene ved Prekestolhytta)

Totalt brukte jeg rett over 4 timer på turen, inkludert avstikkeren opp til Moslivarden, og løp totalt 28 km. Jeg vil si at det er verdt å ta turen oppom denne fjelltoppen hvis du har tid, for meg var dette turens høydepunkt siden det var tåke og dårlig sikt på selve Preikestolplatået. Har du riktig god tid og/eller ønsker enda flere høydemeter kan du også ta turen opp på Pikhammer og Grønnskollingen, nabotoppene. I følge kartet går stien kun opp til Moslifjell, i følge skiltene i terrenget er det mange stier å utforske i området.

Det å starte og avslutte turen til Preikestolen midt i sentrum av Jørpeland føles ganske spesielt. Vi som bor i Stavangerområdet har nok en tendens til å glemme at vi har denne turistattraksjonen nærmest i bakgården vår. Denne nye merkede løypa er med på understreke hvor nærme den faktisk er. Dette betyr også at det nå er enda enklere å komme seg opp i fjellene rundt Lysefjorden. Man kan starte og/eller avslutte turer på Jørpeland og enkelt komme seg til og fra med ferjer og rutebusser som går hele året, ikke bare i turistsesongen.

 

Denne leiligheten ligger bare et steinkast unna stinettet, har busstopp rett utenfor og mat- og sportsbutikker noen hundre meter unna. Når jeg får nok online PT-kunder til å jobbe hjemmefra flytter jeg kanskje hit?

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s