Målsettinger 1: Det enkle er ofte det beste

goals

Vanligvis synes jeg inspirasjonsbilder på facebook og Instagram med sitater som skal motivere er ganske banale, overforenklende og forslitte – litt teite med andre ord. Når en tidligere kollega delte dette bildet ble jeg imidlertid sittende og se på det lenge, før jeg konkluderte med at det var en av de beste definisjonene på gode målsettinger jeg har sett. Grunnen til at dette inspirasjonsbildet faktisk virket etter hensikten på meg var kanskje at jeg nettopp hadde bestemt meg for neste års målsettinger når jeg så det, og det jeg føler om målet mitt er nøyaktig det som står på bildet…?

Neste års store mål for meg er Centurion Runnings 100 mile grand slam i England. I løpet av seks måneder skal jeg løpe distansen 100 miles, 160 km, pluss et par bonuskilometer på et par av løpene, fire ganger. Løpene er Thames Path 100 i slutten av april, South Downs Way 100 i juni, North Downs Way 100 i august, og Autumn 100 i oktober. Det kribler definitivt i magen når jeg tenker på disse løpene, og jeg kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til noe. Jeg er påmeldt på de tre første løpene, og venter nå utålmodig på at datoen for det siste skal bli lansert. Selv det å melde meg på løpene er noe jeg har gledet meg til, allerede før påmeldingene åpnet hadde jeg booket hotell, og etter å ha meldt meg på har jeg sjekket listene daglig for å se etter navn jeg kjenner.  Samtidig har jeg også vært, og er, bittelitt bekymret. Vil kroppen tåle belastningen? Vil jeg klare å trene fornuftig nok, sove nok, hvile nok, og spise nok til å holde meg skadefri? Konklusjonen er at dette også blir en opplevelse jeg vil lære masse av, både treningsfaglig og på det personlige planet, og dermed ender jeg opp med en blanding av ca 99 % glede og 1 % bekymring.

Kontrasten til hvordan jeg hadde det på samme tid i fjor er ganske stor.

I 2014 og  2015, når målet var å fullføre mitt første 100 mile løp, lurte jeg på hva jeg skulle ha som mål etterpå hvis jeg lykkes. Hvordan utfordrer man seg etter å ha fullført et 100-mile løp? Løper 200 miles? De som fristet mest var enten å fokusere på den «vanlige» maratondistansen, og se om jeg kan klare å løpe på under 3 timer – gullstandarden for mosjonister, eller å melde meg på så mange av bucketlisteløpene som mulig. Classic Quarter i Cornwall, Causeway Crossing i Nord-Irland, kanskje et løp i Skottland, definitivt et løp i Lake District… Så fikk jeg i fjor sommer vite at jeg var aktuell for landslaget, og jeg kunne lese på kondis.no at det VM i ultraterreng det store målet mitt for 2016. Fram til da hadde målene mine stort sett dreid seg om å fullføre en ny distanse, fra halvmaraton til 100 miles, landslagssatsing hadde aldri falt meg inn. Når jeg fikk vite at jeg stod på listen over mulige kandidater tenkte jeg antakeligvis ville angre i ettertid hvis jeg ikke gjorde et forsøk på å komme meg med i VM-troppen.

Det jeg trengte var et godt resultat i et løp som var langt, teknisk, og hadde masse høydemeter, og jeg håpet at hvis jeg kunne få det til i fjor høst eller tidlig på året så kunne jeg fortsatt være med på et løp bare for opplevelsens skyld i mai og juni. Etter at 3×3000 i Lake District i fjor høst endte med skade og DNF meldte jeg meg på Transgrancanaria, mest fordi det gikk tidlig på året. Jeg fulgte med på påmeldingslistene til de løpene jeg egentlig hadde lyst til å være med på, men nølte med å melde meg på siden jeg ville være nødt til å være med på NM i juli hvis det ikke gikk bra på Gran Canaria. Når Causeway Crossing i mai ble avlyst, og jeg så at både Classic Quarter og West Highland Way i juni var fullbooket ble jeg så skuffet at jeg satt på sofaen og strigråt, samtidig som jeg var så sint at jeg måtte ta meg sammen for å ikke kaste laptopen som en frisbee fra verandaen.

At det stort sett gikk til helvete på alle løp i 2016 burde vel egentlig ikke ha kommet som  noen overraskelse, men det var frustrerende og jeg nevnte for søsteren min at jeg følte at andre antakeligvis tenkte at jeg gikk gjennom en midtlivskrise, siden jeg plutselig hadde fått det for meg at jeg skulle på landslaget. Hun minnet meg på at det ikke var urealistisk, jeg hadde det skriftlig at jeg var en kandidat, og dessuten var det jo ikke jeg selv som hadde kommet på denne ideen, men Einar i Spirit Friidrett og ultraløpskomiteen som tar ut landslaget. Dermed identifiserte hun problemet – målsettingen min for 2016 hadde ikke blitt definert av meg selv, tvert i mot hadde jeg ofret mine egentlige målsettinger for å oppfylle andres forventninger og unngå å skuffe framtids-Mari. Med andre ord så var jeg i 2016 ikke drevet av indre motivasjon som tidligere (opplevelser, mestring, læring, og lignende), men ytre motivasjon (prestisje, materielle goder, press fra andre, unngå sanksjoner etc). Indre motivasjon er ikke overraskende forbundet med positive følelser, og ytre motivasjon med negative følelser og høyere drop out fra idrett og fysisk aktivitet. Noe som kan delvis forklare DNF-en i TGC, og hvorfor toppidrettsutøvere ofte slutter å trene og blir overvektige og usunne etter endt idrettskarriere.

Det å finne målet for 2017 var heldigvis lett. På vei til Transgrancanaria fløy jeg via Gatwick, og når vi nærmet oss flyplassen kikket jeg ut av vinduet og kjente igjen North Downs under oss. Akkurat da fikk jeg sommerfugler i magen, og jeg ønsket at det var NDW100 jeg var på vei til. Når jeg en uke ettter DNF-en i Transgrancanaria fikk tilbud om å være med på årets Thames Path 100 føltes det nesten om om skjebnen grep inn, et konsept jeg egentlig ikke tror på… Dette løpet endte opp med å være den beste opplevelsen min i hele 2016 (til nå…).  Dermed endte svarte på spørsmålet»hva vil jeg gjøre i 2017?» med å bli: «løpe alle 100-milerne til Centurion».

Hvis du lurer på om din målsetting for 2017 er en god målsetting så test den. Glem det du sikkert har lært i en eller annen sammenheng om at gode målsettinger skal være SMARTE (jeg kommer tilbake til dette i et framtidig innlegg). Spør heller deg selv hva denne målsettingen får deg til å føle. Hvis du gleder deg masse og gruer deg litt så er det god målsetting. Hvis du ikke gleder deg, men føler motvilje mot å begynne treningen, motløshet, frustrasjon, aggresjon, eller andre negative følelser når du tenker på målet ditt – hiv målsettingen ut av vinduet og finn en ny. Så enkelt er det, men som kjent så er det enkle ofte det beste.

 

2 thoughts on “Målsettinger 1: Det enkle er ofte det beste

  1. Hi Mari, long time no catchup! I’ve just raided your blog to find out what you’re up to next year and I like your 4X100 grand slam goal! I hope I’m around for the TP100 to cheer you on at least – it goes right past my house – and if you’re stuck for crewing maybe I can help out.

    I’m running Boston this Spring – back to the roads briefly. Then a 105km in Liege and the Lakeland 50. I’m in the lottery for the CCC as well so Autumn is otherwise on hold waiting for that result.

    Hope all’s good with you and we can get to catch up next year before too long. Have a great Christmas and a happy new year!

    Andrewx

    1. Hi Andrew. Nice to hear from you. Always impressed when non-Norwegian speakers read the blog 🙂 Yes, my next big goal is the Centurion 100 mile grand slam. Really looking forward to it. Sara is coming along as pacer/crew for some of the races, but she usually meets up with me with 30 or so miles to go and run the home stretch, so I might appreciate some crewing at an earlier stage (when Sara is busy hauling my luggage from one hotel to another and buying me all the junk food I’m demanding after crossing the finish line (and then don’t eat ;-)).

      How did the ballot for the CCC go – did you get a place. Really envious about Boston. My plan is to focus on marathons in 2018 – see if I can bag that magic sub 3 finish.

      Belated happy new year to you too 🙂

      Mari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s