Solastranden Halvmaraton – som vanlig

Som vanlig stilte jeg til start på Solastranden halvmaraton, som nå ser ut til å ha fått tilbake det opprinnelige navnet sitt etter å ha blitt kalt Spirit Halvmaraton i noen år, en kald lørdag i januar, slik jeg har gjort hver år siden 2012.

Som vanlig var det rekordmange deltakere. Over 500 hadde meldt seg på, og over 400 stilte til start på de to distansene, 10 km og halvmaraton.

Som vanlig ga vestlandsklimaet oss utfordringer med hensyn til bekledning, og samtidig et samtaletema. På nyttårsaften arrangerte Spirit en gjennomløping av løypa i rolig tempo (noe som forhåpentligvis blir en tradisjon). Da var det mildt og vått, og flere av de som deltok valgte å løpe i t-skjorte. To dager før løpet kom det plutselig et kraftig væromslag, og temperaturen sank som en stein ned til blå grader. Kvelden før løpet snødde det, og lørdag morgen var det hvitt på bakken. Det var ca 0 grader i følge gradstokken, men en kald nordavind gjorde at den opplevde temperaturen var mye lavere. De fleste valgte derfor heldekkende bekledning med minst ett lag med klær, men det er alltid et par hardhauser som stiller i shorts.

sola_loypekart_17sola_loypekart2_17

Som vanlig var det ny løypetrasé. Dette var sjette gang jeg deltok, og sjette gang med ny løype. Hovedårsaken er det evigvarende veiarbeidet i området, men de betydelige endringene i første halvdel av løypa var nok også for å gjøre den mer idyllisk. I stedet for en ny variant av  fram og tilbake langs rullebanen, slik det pleier å være, fulgte de første 10 kilometrene nå småveier og gårdsveier mellom Solastranda og Tananger. Etter en vending svingte løypa ned gjennom et boligområde og endte opp i den gamle traséen (ca 2014-årgang) ved flymuseet. Man slapp unna trafikken langs flyplassen og fikk sett mye mer av området, men samtidig var ikke disse småveiene saltet, strødd eller oppkjørt. Med andre ord var det glatt, noe som var en fin unnskyldning hvis man ville ta det litt rolig eller trengte å forklare et dårlig resultat.

solastrandenhalvmaraton17_1
I motvind langs Solastranden. Foto: Bilder fra løp

Som vanlig blåste det friskt, og i en løype med flere vendinger betyr det at man på et eller annet tidspunkt får motvind – nok en fin unnskyldning hvis tiden ikke ble helt som forhåpet. Et av strekkene med motvind var returen langs Solastranda etter vending på Ræge. Her var det i tillegg sandføyk, men heldigvis stilte jeg forberedt med buff, hette og solbriller. De siste tre-fire kilometrene ble også eksra tunge på grunn motvind. Vinneren av kvinnenes halvmaraton uttalte etter løpet at hun hadde blåst av veien flere ganger!

Som vanlig  ble det en tid i nærheten av 1.30 og fjerdeplass i kvinneklassen. 1.31.25 for å være helt nøyaktig. Jeg har opplevd både personbeste og personverste i dette løpet,men stort sett løper jeg et par minutter seinere enn pers (etter hvert som persen har blitt bedre har det blitt litt mer enn et par minutter også).I år ble taktikken å følge Svein Kjetil, som jeg har løpt med på mange treningsturer, inkludert gjennomløpingen av løypa på nyttårsaften. Når jeg kikket på Suuntoen ble jeg alltid positivt overrasket over tempoet. Det føltes komfortabelt og seint ut, men varierte mellom 4.05 og 4.30 per kilometer, avhengig av vind og underlag. Det kom noen spake protester fra setemusklene fire-fem kilometer fra mål, men mangel på vondter etter løpet tydet på at jeg hadde klart å holde meg godt innenfor kroppens tåleevne. En god tempoøkt uten å overbelaste kroppen – nøyaktig det jeg hadde som målsetting. Svein Kjetil fungerte veldig bra som fartsholder og vindfang i ca 18 km,  men dro i fra i motvinden de siste 3 km og var ca 20 sekunder foran i mål.

Som vanlig var det sosialt og kjekt. Jeg pleier ofte å stå lenge i målområdet og heie på løpere og vente på kjente, den kalde vinden drev meg i år innendørs hvor jeg fikk en god time med småprat og kaffe. Joann – det var kjempehyggelig å få pratet litt. Sola Strandhotell – takk for bevertningen.

Til neste år kan jeg kanskje si at jeg som vanlig tok en nedjogg på stranda etter løpet. Jeg gjorde det i år, for første gang (etter løpet, jeg hadde også en joggetur på stranda etterr gjennomløpingen nyttåraften), og de 5 kilometrene med sand, bølger og vind var en herlig avslutning på dagen.

Takk for laget alle kjekke Spirit- og løpefolk. Vi sees vel til neste år – som vanlig?

Advertisements

2 thoughts on “Solastranden Halvmaraton – som vanlig

  1. Som vanlig, alltid gøy å lese et nytt innlegg 😉 Gleder meg til å se hvordan resten av sesongen utarter seg! Men inntil da, ha et fortsatt flott helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s