In October whenever someone asked me how my training was going my answer was that I was not doing any training. If asked what races I have got planned for 2019, my answer was… That’s right; no plans for 2019 yet.
At first this was just how it should be. I had penciled in a break from running after the A100 to rest properly after this year’s races, recharge my batteries and decide on next year’s goals.
However, after a few weeks I started to worry.
Endelig fikk jeg til å være med på Lysefjorden Inn igjen! En senebetennelse stoppet meg i 2016, en full løpskalender i fjor. Det var bare såvidt det ble noe av i år også, jeg hadde et skikkelig i-landsproblem på begynnelsen av året da jeg både hadde meldt meg på et 100 mile løp i England, ble tatt ut på landslaget til EM i 24 timersløp, og fikk en plass på ventelisten i lotteriet til Western States 100 Mile Endurance Run,
Når arrangementet Preikestolen Maraton ble annonsert tidligere i år syntes jeg det hørtes fristende ut, men siden årets store mål er Centurion Running sin 100 miles grand slam i England trodde jeg det ikke ville passe inn i min løpskalender. Jeg regnet med at det å løpe fire 100 miles løp på seks måneder ville være en så stor påkjenning at jeg ikke ville tåle andre løp i tillegg. I sommer traff jeg imidlertid på løpssjef Willy Steinskog inne på Flørli, og han uttrykte ønske om at jeg skulle bli med. Halve grand slam-en var unnagjort, jeg hadde restituert meg bra, og sekunder før hadde jeg fullført tre turer opp Flørlitrappene som trening til 100 miler nr tre. Jeg hadde med andre ord ingen gode unnskyldninger for å si nei, og kort tid etter var jeg derfor påmeldt til historiens første Preikestolen Maraton.
Etter å ha meldt meg på tenkte jeg ikke så mye mer på dette løpet. Det jeg brukte mest tid på når det gjaldt forberedelser var å finne noen å sitte på med,
Preikestolhytta og området rundt forbinder nok de fleste med Prekestolen, men det er mange andre treningsmuligheter i området. Les videre
Lysefjorden Inn har vært den store snakkisen i løpemiljøet siden i fjor, og nå var dagen endelig her. Les videre
UltraMari 