Currere, ergo crustum (løp, deretter kake)

Motivational poster lånt fra Runner’s World. Han som har laget den har skrevet  følgende oppfordring: “I encourage you to share this “poster,” and future ones, as much as humanly possible.” Så da gjør jeg det

I forrige innlegg om sportsernæringsprodukter nevnte jeg at enkelte av clif shots-ene minnet meg om kakeglasur. Dette var også noe som Vegan Runners trekløveret pratet om i målområdet etter CTS Sussex (mens vi spiste smaksprøvene vi hadde fått fra Clif Bar sin salgsrep). Vi var enige om at det kunne vært gøy å  lage cupcakes med glasur av energigelé og ha som restitusjonsmåltid etter et løp eller en hard treningsøkt. De fleste cupcakesoppskrifter egner seg imidlertid ikke til dette formålet, ettersom de inneholder store mengder fett. Jo mer fett et måltid inneholder, jo lenger tid tar det før magesekken tømmes og næringsstoffene kan tas opp i blodet (det er i tynntarmen at næringsstoffene fra maten absorberes). Etter fysisk anstrengelse er det om å gjøre å få næringsstoffene til muskelcellene så raskt som mulig for optimal restitusjon. Tilfeldigvis kom jeg over en oppskrift som jeg tror vil fungere bra mens jeg egentlig var på jakt etter en oppskrift til 17. mai.

Low-fat vanilla recovery cupcakes (12 stk)

1/2 kopp/1,25 dl soyayogurt (naturell)
1,5 dl soyamelk (gjerne med vaniljesmak)
5 ss eplesaus/eplesyltetøy (uten tilsatt sukker/redusert sukker)
2 ss rapsolje
1,5 dl sukker
1,5 ts vaniljeekstrakt
2,5 dl hvetemel
0,5 dl proteinpulver (f.eks. hemp- eller risprotein, gjerne med vaniljesmak)
2 ss maisennamel
1 ts bakepulver
1/2 ts natron
1/4 ts salt

6 porsjonspakker energigelé
Evt frisk frukt

Forvarm ovnen til 180 °C og sett cupcakesformer av papir i et muffinsbrett. Rør sammen alle de våte ingrediensene. Bland deretter inn de tørre ingrediensene. Fyll hver form 2/3 full, og stek i 22-25 minutter. Avkjøles på rist.

Like før servering/fortæring smører du ut en halv pakke energigelé på toppen av hver cupcake. Du kan eventuelt toppe med litt frisk frukt hvis du har anledning til det. Forslag til toppinger/kombinasjoner er:

• Clif shot razz + friske bringebær
• Clif shot citrus + kiwi
• Clif shot mocha- eller sjokolade

Har ikke bakt disse selv ennå, men når jeg en gang gjør det skal jeg selvsagt poste et bilde og en liten rapport. I mellomtiden, her er et bilde av noen helt andre cupcakes jeg bakte nylig:

Rosewater pistacchio cupcake (laget etter oppskrift fra boken “Vegan cupcakes take over the world)

Oppskriften til mine restitusjonscupcakes er inspirert av en oppskrift i boken “Vegan cupcakes take over the world” av Isa Chandra Moskowitz og Terry Hope Romano. Originaloppskriften heter Sexy Low-Fat Vanilla Cupcakes.

Veganske sportsernæringsprodukter

Et lite utvalg av treningsprovianten som befinner seg i kjøkkenskapet mitt

I forbindelse med dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt å teste ut produkter fra forskjellige produsenter, men jeg har endt opp med å kjøpe og bruke nesten utelukkende Clif Bar produkter av ulike årsaker:

• De fleste produsenter av sportsernæring putter mange animalske biprodukter i produktene sine, f.eks. myseprotein, kasein og kollagen i energibarer og proteindrikker, og gelatin og/eller karmin i sportsdrikker og geleer. De har kanskje kun ett eller to produkter som egner seg for veganere (som regel en karbohydratdrikk), derfor må man finlese ingredienslisten på hvert eneste produkt. Firmaer som aktivt er med på å opprettholde myten om at man trenger animalske ingredienser for å prestere innen idrett ønsker jeg ikke å støtte.
• Ofte brukes også kunstige søtstoffer som aspartam og sukralose for å gi bedre smak. Kunstige søtstoffer generelt, og kanskje aspartam spesielt, er omstridt. Noen mener at disse stoffene kan utløse reaksjoner som hodepine eller humørsvingninger. Høyt inntak av kunstige søtstoffer har blitt koblet til høyere risiko for diabetes og fedme (2,3) men man kan ikke si sikkert at det er et årsaksforhold fordi om det er en sammenheng. Når det gjelder sukralose har flere forskere har gått ut og sagt at sukralose ikke burde vært godkjent. Selv om det er trygt helsemessig for mennesker vet vi nå at det kommer ut i næringskjeden i havet via kloakk, hvor det kan forårsake skader på dyrelivet. Sukralose kan også hemme veksten til planter på land (bl.a. mais). En spesielt viktig grunn for veganere til å unngå sukralose er at sukralose kan binde seg til B12-vitaminet, og dermed forhindre opptaket av dette vitaminet i kroppen (1).
• Clif Bar bruker kun økologiske og naturlige ingredienser. De bruker ikke hydrogenerte oljer, transfett, eller high fructose corn syrup (koblet til høyt kolesterol, diabetes, og fedme). Veganske produkter er regelen, ikke unntaket (på nettsiden sin har de en guide der du enkelt kan finne ut hvilke produkter som ikke er veganske, det er noen få av deres produkter som inneholder melk og/eller honning). De kjøper også ingrediensene sine fra produsenter som holder en høy etisk standard med hensyn til arbeidernes rettigheter, og i tillegg er Clif Bar en klimanøytral bedrift. Kort sagt, nesten så politisk korrekte som det er mulig å bli – hadde alle produktene vært hel-veganske hadde de vært helt perfekte.

Clif bar energibar: Kommer i mange, mange ulike smaker, og de jeg har testet til nå har smakt ganske godt, godt, eller veldig godt. Favorittene er absolutt alle med peanøttsmak, hvit sjokolade og kokos, banana nut bread, og oatmeal raisin. Den siste var en overraskelse, trodde den skulle være kjedelig, men den viste seg å være veldig god. Ingrediensene i Clif Bar er hovedsakelig havre, soya, rismel, vegetabilsk olje og rissirup. Hver bar inneholder ca 10 g protein og 40 gram karbohydrat. Dette er tett opp mot den perfekte mengden og balansen mellom karbohydrater og protein med hensyn til restitusjon, og det er hovedsakelig dette jeg bruker Clif Bar-er til. De er litt seige og krever en del tygging, så de egner seg ikke så godt til bruk under aktivitet med høy intensitet, men ved fjellturer går det fint an å spise dem mens man går. Mange syklister bruker også clif bars mens de sykler. Barene er også tilsatt vitaminer og mineraler, og fungerer fint som frokost når man har dårlig tid, eller som et mellommåltid. Noen er tilsatt koffein, så hvis ønsker å unngå koffein bør du sjekke ingredienslisten (stort sett står dette tydelig på emballasjen)

Builder’s bar: En vegansk proteinsjokolade med 20g protein som er god etter en hard treningsøkt, enten det er kondisjon eller styrke. Den inneholder vitaminer, og har derfor en litt kjemisk ettersmak, men det har de fleste av denne typen produkter. Cookies and cream minner meg om New Energy-sjokoladen, og jeg skal definitivt ha med meg et lager av disse på fjelltur i sommer. Hver bar er ganske stor, og metter godt. Spis den etter trening, som et mellommåltid, eller når du er snopesyk.

Clif shot energy gel: energigeleer med karbohydrater, elektrolytter (og koffein). Beregnet til bruk før og under lange treningsøkter, når man trenger påfyll av karbohydrater. Lemon lime trodde jeg skulle være frisk og god, men den minnet mest om melisglasur med sitronsmak, både på grunn av smaken og konsistensen. Mocha er veldig god, og mindre søt enn lemon/lime. Sjokolade-varianten er himmelsk, og i følge Clif Bars salgsrep i UK inneholder den  rå kakao, og derfor kan regnes som et raw food produkt. Hvis du skal løpe om morgenen og ikke har tid til å spise frokost gir en shot deg energien du trenger til å guffe på litt. Husk å teste hvordan magen reagerer på disse produktene under trening først, særlig de som inneholder store doser koffein (turbo shots-ene inneholder like mye koffein som en dobbel espresso). Min personlige anbefaling er mocca- og sjokolade. Lemon-lime frister det mest å bruke som kakeglasur (restitusjonscupcakes?). Kommer også i cranberry-razz og tropisk smak.

Clif shot bloks: Myke gelefirkanter som inneholder karbohydrater og elektrolytter. Noen smaker inneholder også koffein. Hvis det er kaldt kan de bli litt harde, jeg pleier derfor å løpe med dem i hånda i noen minutter om vinteren slik at de blir mykere og krever mindre tygging. Jeg foretrekker disse fremfor geleer mens jeg løper, det er mindre søl med dem og de er lettere å få i seg. Jeg pleier å ta dem ut av emballasjen før løpeturen og lage små porsjonspakker (3-6 bloks er anbefalt per time) i plastfolie eller små ziplock-poser. Cran razz og lemon lime er de smakene jeg liker best, black cherry (inneholder koffein) har en litt bitter ettersmak. Margarita-varianten inneholder ekstra salt, som kan være bra hvis du svetter mye eller skal løpe/trene i veldig varme omgivelser, men bør unngås om du har høyt blodtrykk. Saltsmaken er ganske fremtredende. Kommer også i jordbær, tropisk smak, og appelsin.

Clif crunch granola bar: Snacks, snop, kaffemat. Minner om bixit, men litt sunnere.

Clif Bar produkter kan kjøpes fra energibarrer.no, eller iherb.com. Bestiller du på iHerb er det rimeligere, men du må kjøpe hele kartonger med en smak, mens hos energibarrer.no kan du bruke smågodt-tilnærming ved bestilling.

Hvis noen lurer: Alle produktene omtalt over er kjøpt og betalt med mine egne penger, bortsett fra Clif shot med sjokolade, som jeg fikk en smaksprøve på i forbindelse med et løp. Jeg får ikke provisjon for å kapre nye kunder (bortsett fra at jeg kan få litt rabatt hos iHerb hvis noen bruker min rabattkode  VEH743 – denne koden gir $5 i avslag første gang du bestiller).

Referanser:

1)      http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/312373

2)      http://www.forskning.no/artikler/2008/februar/1202472293.91

3)      http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216950

Hvordan lykkes som veganer utenfor hjemmets fire vegger

Har du fått kommentaren ”jeg skulle gjerne vært veganer selv, jeg spiser nesten bare vegetarmat hjemme, men på jobben/skolen/kurs/reiser/[sett inn din favorittunnskyldning her] er det så vanskelig”? Mitt svar er at det ikke er vanskelig, det bare krever planlegging. 

Når man er hjemmefra befinner man seg på kjøtteternes domene (enn så lenge), og det er ikke alltid det er veganmat å oppdrive. Skal man da gå sulten, eller glemme prinsippene sine og spise det som er tilgjengelig? Med noen enkle forberedelser slipper man i det hele tatt å ta stilling til dette spørsmålet, og du vil antakeligvis spare penger i samme slengen. Speidernes motto ”alltid beredt”, samt ordtaket ”failing to plan is planning to fail”, er i grunnen to gode leveregler for veganere.

Selv skulle jeg være i Stavanger Konserthus hele dagen både lørdag og søndag denne helgen, på de fem avslutningsseremoniene for humanistisk konfirmasjon i Stavanger. Det var bestilt inn mat, inkludert vegansk mat. Erfaringen min med catret vegansk mat er imidlertid at den ikke alltid er vegansk (har de virkelig giddet å kjøpe inn spesialmargarin for å lage den ene sandwichen til deg, eller har de bare brukt vanlig margarin?) eller næringsmessig balansert (flere enn meg som har fått sandwicher bestående av to skiver hvitt brød med et salatblad mellom?). I vesken min hadde jeg derfor med meg dette:

Nødproviant/snacks

Tingene på bildet er det jeg ofte tar med meg når jeg skal på kurs eller møter, eller hvis jeg er på reisefot. Dadler, soyayogurt, bananer, og energibarer er både næringsrikt, mettende, og praktisk å ta med seg (med mindre du skal ta fly, dropp i så fall yogurten), og krever heller ikke noe kokkelering. Du bare hiver det i veska på vei ut døra. Andre ting som egner seg godt som mellommåltider eller nødproviant er:

 

• Nøtter
• Frukt og nøtteblanding.
• Sandwicher med peanøttsmør
• Oppkuttede grønnsaker (gjerne i kombinasjon med hummus)
• Raw food energikuler.
• Hjemmelagede muffins.

Lag din egen frukt- og nøtteblanding, så kan du bruke dine favorittsmaker, eller velge ingredienser ut i fra hvilke næringsstoffer du ønsker. Ferdige blandinger er dyre, og inneholder ofte salt og mindre sunne oljer som soya- eller palmeolje. Energikuler er fort gjort å lage, og du kan lage en stor mengde når du har tid og  ha stående i kjøleskapet eller fryse ned. Under finner du oppskriften på to av mine favoritter. Muffins er også forholdsvis fort gjort å lage selv, og kan bli ganske sunne hvis du bruker næringsrike ingredienser som sammalt mel, havregryn, rapsolje, tørket eller fersk frukt/bær, revne gulrøtter eller squash, og nøtter og frø. De kan også fryses, og tiner i løpet av en time eller to.

Nylagde cashew- og limekuler. Oppskrift under. Her er det brukt kokosmel i stedet for kokosmasse, det var det jeg hadde i skapet.

Energikuler med cashewnøtter og lime

2 dl cashewnøtter (naturell)
1 dl rosiner
1 ss lime- elle sitronsaft
revet skall av 1 økologisk lime
1-2 ss kokosmasse

Ha alle ingrediensene untatt kokosmassen i en kjøkkenmaskin og kjør til en marsipanaktig masse. Trilles til kuler på størrelse med valnøtter og rulles i kokosmassen. Holdbare opptil en uke i tett beholder i kjøleskapet.

Energikuler med dadler og fiken

½ dl solsikkefrø
½ dl rosiner
4 dadler
5 tørkede fiken
6 tørkede aprikoser
Ekstra solsikkefrø til dekorasjon

Solsikkefrøene grovhakkes først i kjøkkenmaskin. Tilsett den tørkede frukten og kjør til en jevn masse. Trilles til kuler og rulles i solsikkefrø. Holdbare opptil en uke i lukket beholder i kjøleskap.

Disse oppskriftene er fra boka Raw food for livet  (dansk utgave) av Erica Palmcrantz og Irmela Lilja. Begge oppskriftene gir ca 10-12 kuler. To kuler er en passe porsjon som snack/mellommåltid.

Lag gjerne din egen variant. Kanskje du har gjort det allerede? Jeg tar gjerne i mot tips om nye varianter som smaker og metter godt. Bruk kommentarfeltet under hvis du er villig til å dele din favorittoppskrift, eller har andre gode tips.

You’ve been chicked

…by a vegan runner!

·  Chicked™ (chik-t)

CHICKED: -verb.
The act of getting passed by a
stronger woman athlete.

CHICK: -noun.
The woman who just passed you.
(chicked.com)

Snart starter RBIKs løpskarusell igjen. Dette er en serie med ganske korte løp I Stavanger og omegn (lengden er fra 2km til 8,2 km). I utgangspunktet er dette er friskverntiltak, men de fleste av dem som er med på løpene med tidtaking har svært velutviklede konkurranseinstinkter. Jeg merket i de siste løpene i fjor at enkelte av gutta begynte å bli nervøse for at jeg skulle slå dem, de kom bort til meg etter de siste løpene for å sjekke hva tidsdifferansen var mellom oss. Jeg har i år derfor tenkt å bruke denne T-skjorta (som jeg fikk i gave av søsteren min etter 2. plassen på halvmaraton under Stavanger maraton i fjor):

Legg merke til bicepsene!

T-skjorten selges på nettstedet chicked.com, og damene som står bak har som mål å kvinnelige mosjonister litt ”attitude” og inspirasjon. De gir en del av overskuddet fra salget til Womens Funding Network, en paraplyorganisasjon som organiserer mer enn 160 kvinneorganisasjoner over hele verden.

Søsteren min har planer om å skaffe seg en slik T-skjorte og et rosa løpeskjørt. Selv har jeg nettopp bestilt denne shortsen på nettet:

Bildet er lånt fra http://olax.spreadshirt.no/ Dessverre blir logoen bare halvparten så stor, den kunne ikke trykkes som vist på bildet

Med en VR shorts og “Chicked” T-skjorte slipper jeg å velge mellom chicking eller å promotere veganisme når jeg løper, jeg kan gjøre begge deler. Tanken har imidlertid slått meg at dette kanskje blir litt vel slemt – takler det mannlige egoet å bli slått av en jente som attpåtil er veganer?

PS: Det finnes en T-skjorte for mannfolka også, med påskriften “I get chicked and I like it”.

Bucket-listen min har voksesmerter

…og lider dessuten av et alvorlig tilfelle av anglofili.

Etter CTS Sussex i mars googlet både jeg og søsteren min etter flere terrengløp vi kunne være med i. Vi skal selvsagt tilbake til UK og være med på flere CTS-løp, men det hadde vært kjekt å delta i noen lokale terrengløp også. Vi konstaterte imidlertid begge at de fleste løp i Norge enten går på asfalt, eller rett opp en fjellside med målgang på toppen. I Storbritannia derimot…

Jeg må nok legge til disse løpene på bucket-listen min:

North Devon Half Marathon and Marathon (en del av Salomon Trail Tours):  Starter i sentrum av Croyde, North Devon, og går på stier langs kysten (South West Coastal Path) og innover i landet.

Putsborough Sands i North Devon (foto: Sara, som vanlig)

Før CTS Exmoor i fjor dro Sara og jeg til Croyde, nærmere bestemt Croyde Bay. Vi var enige om at Croyde er et fantastisk sted som vi gjerne vil tilbake til, og å kombinere et nytt opphold med en terrengmaraton hadde vært toppen av lykke.  Vi bodde på et kjempekoselig b&b som heter Baggy’s Lodge. Baggy’s er drevet litt á la et turistforeningshytte; ingen dører er låst, og gjestene kan gå ned i kafeen og forsyne seg med det de vil når som helst. Betalingen legges i en kurv på disken. Dessverre hadde de ikke veganske kaker, men soyamelk til frokost var ikke noe problem. Baggy’s er først og fremst frekventert av surfere, og den utrolig hyggelige og dyktige instruktøren Ben sørget for at vi ble frelst på surfing på nabostranda Putsborough Sands (det er også en kjempefin strand i Croyde Bay). Når du legger til den veganvennlige kaféen Blue Groove Croyde sentrum, en village hall hvor de hadde deck chair cinema en gang i uken, og masse fine stier og turmuligheter har en veldig mange argumenter for en liten ferie i Croyde. Stedet er som hentet rett ut av en Agatha Christie roman, men med masse anakronistiske surfedudes for ekstra sjarm.

Uheldigvis (?) er årets løp fulltegnet, så dette løpet må på bucket-listen min i stedet for terminlisten.

Brighton pier. London to Brighton har målgang på stranda like i nærheten. (foto: Sara)

Extreme Running London to Brighton: Et 56 mile/90K terrenløp fra London til Brighton gjennom Kent, Surrey og Sussex. Dette er både et orienteringsløp og terrengløp, og nesten hele løpet går på sti (utenom de første 9,5 miles-ene før en kommer ut av London). Løpet ender på stranda i Brighton, like bortenfor piren. Kombinasjonen av storbyferie i London med  avslappende dager i Brighton etter løpet virker svært fristende. Dette løpet går 30. september i år, altså midt mellom Stavanger Maraton og 3-sjøersløpet, så det kolliderer ikke med andre løp på terminlista. På den annen side har jeg også vage planer om deltakelse i CTS Northumberland i oktober (forutsatt at EL setter det løpet opp på sin terminliste for 2012/13). I teorien rekker jeg alle disse løpene, men om bankkontoen strekker til er et annet spørsmål…

Jeg har altså mange løp, og mange Englandsturer, å se fram til de nærmeste årene.

Jeg kan visst samtidig stryke et løp fra terminlisten/bucket-listen min, nemlig Nordsjøløpet Ultra. Jeg har lagt merke til at jeg har fått mange treff på denne bloggen fra søk etter info om Nordsjøløpet Ultra i diverse søkemotorer, og har derfor prøvd å finne ut mer om dette løpet. I slutten av 2011 ble det altså annonsert i diverse lokalaviser at arrangørene av Landsbyrittet/-løpet/-rennet skulle arrangere et ultraløp i samme traséen som sykkelrittet Nordsjørittet. Løpet skulle arrangeres i juni i år, og det ble henvist til nettsiden til arrangørene av de tidligere nevnte løpene og rittene. Her har det imidlertid aldri dukket opp noen informasjon om noe ultraløp. Kondis.no satte i desember 2011 opp Nordsjøløpet Ultra på sin oversikt over norske ultraløp i 2012, men har nå fjernet det fra sine lister igjen. I påsken kunne man lese i Stavanger Aftenblad at det er planer om en turmarsj mellom Egersund og Stavanger, og nok en gang var det arrangørene av Landsbyrittet som skulle stå bak. Ultraløp ble ikke nevnt, så dermed kan vi nok konkludere med at dette arrangementet er skrinlagt, og stryke det fra bucketlista inntil videre.

Tre strender og ett fyr

Fra strand nr 3 (foto: Sara)

Nok et innlegg i serien bilfri terrengløping på Nord-Jæren. Her er del 2: tre strender og ett fyr.

De aller sørligste av Jærstrendene er etter min mening de fineste. Det er også lett å ta seg til dem ved hjelp av kollektivtransport, takket være Jærbanen. Denne turen starter og ender på Sirevåg, via de tre strendene Ognasanden, Brusanden og Holmastø, med Kvassheim fyr som rundingsbøye.
For å komme til Sirevåg tar du lokaltoget mellom Stavanger og Egersund. Sirevåg er det nest siste stoppet før Egersund, og togturen tar ca en time. Vi jukset imidlertid litt, og ankom Sirevåg med bil fra familiens hytte på Holmane noen kilometer unna. Den eldre garde skulle gå turen fra Kvassheim til Sirevåg, og den yngre garde skulle løpe den doble distansen, Sirevåg-Kvassheim retur.
Fra Sirevåg stasjon går du ned mot havnen. Etter G Svanes landhandel tar du første vei opp til høyre. I enden av veien starter en lysløype gjennom furuskogen mellom Sirevåg og Ogna. Du kommer ut av skogen like ved Svingen Grill, og løper så på en grusvei over Ognaelva og videre et lite stykke langs toglinjen. Etter et par hundre meter kommer du til en parkeringsplass, og her er en gjerdeklyver som fører deg ut på et jorde. Det er ikke en veldig tydelig sti her, men løp nordover til du kommer til en bekk. Bekken krysses på en bro som ligger halvveis gjemt bak en steinhaug. Fortsett over et par jorder til. Du kommer til et elektrisk gjerde som forseres mellom to knauser. Her ved gjerdet vil du kanskje føle at du er på villspor, men på den andre siden er det en tydelig sti, og snart er du nede ved sjøen hvor du finner idylliske bukter med sandbunn mellom svabergene (et kjent motiv fra Kitty Kiellands malerier). Du kan alternativt følge grusveien langs jernbaneskinnene forbi campingplassen og så komme ned til sjøen rett før Brusand, da får du en lettere, men kjedeligere, tur. Vi valgte selvsagt jorder fremfor grusvei – gjørme er gøy!

Actionbilde av Sara på Ogna

Ved campingplassen i sørenden av Brusanden kan du velge om du vil løpe nede på selve stranden, eller på stiene på baksiden av sanddynene. Vi tok det siste alternativet på grunn av kraftig vind som virvlet opp sanden. Her er også underlaget også fastere, og derfor noe mindre energikrevende å løpe på (og mindre belastende hvis du har småskader). Elva i nordenden av Brusanden krysses på steinbro. Ved mye nedbør om høsten hender det at broa står under vann, jeg har opplevd å få et ufrivillig men friskt bad i forbindelse med kryssing her tidligere. Etter broen er du på den siste stranden, Holmastø, med koselige naust og store steiner som er slipt i fascinerende former av havet. Her er sanden mer leirete og derfor fastere, men også her kan du løpe bak sanddynene.

Siste stykket før Kvassheim løper du på et noe fastere underlag, noe du kommer til å sette stor pris på (foto: Sara)

Etter Holmastø løpes resten av turen på beitemark langs rullesteinsstrender til Kvassheim fyr og havn, hvor du snur og løper tilbake igjen. Er du heldig har du medvind på veien tilbake. Det er ikke noe problem å løpe hele turen, terrenget er flatt og lite teknisk krevende. Hvis du synes hele turen tur-retur blir for lang kan du selvsagt bare løpe til nærmeste togstasjon (Brusand) og avslutte turen der. Eller du kan legge inn i form av en kaffekopp i kaféen på Kvassheim,  bading, eller en piknik på en av strendene, før du fullfører.

Løs sand = styrketrening for leggmuskulaturen (foto: Sara)

Bekker som må krysses sørger for spensttrening underveis (foto: Sara)

Turfakta og terningkast:

Transport: Ta Jærbanen til Sirevåg (evt Ogna eller Brusand). Det går som regel minst ett tog i timen. Toget tar 59 min en vei, og koster 197 kr tur/retur.

Varighet/lengde: 22 km tur-retur. Vi brukte ca 2 timer med forholdsvis rolig tempo og et par stopp for å fotografere og drikke.

Underlag: grus, sand, og gress

Anbefalt fottøy: vanlige joggesko, terrengsko, eller barfotsko

Severdigheter langs løypa: diverse forsvarsanlegg fra 2. verdenskrig. På Kvassheim er det rester av mange gravhauger, og spor av gamle bosetninger.

Toaletter: Det er toalett ved stien ved Ogna (stengt nå i april), på campingplassen på Brusand, og på Kvassheim fyr (har inntrykk av at dette er åpent hele året)

Vannposter: Du kan toppe opp vannflasken på toalettet på Kvassheim fyr og antakeligvis også i kaféen samme sted eller på campingplassen på Brusand.

Spisesteder/bevertning: landhandel og bakeri på Sirevåg, gatekjøkken og bensinstasjon/landhandel på Ogna, kiosk på Brusand og kafé på Kvassheim fyr (søndagsåpent 11-17 jan-november). Usikkert om noen av disse har noe som helst vegansk mat, så du bør satse på å være selvforsynt.

Terningkast: 5/6 (minus for mangel på motbakker)

Fire strender og ett fjell

Strand nr 1: Innbydende vann på Solastranden

Lørdag ble jeg sittende å sinnablogge, frustrert over at det skal være så vanskelig å komme seg ut på tur når en ikke har bil. Søndag morgen lurte jeg på om jeg skulle slette innlegget igjen, det var jo egentlig ikke denne typen saker jeg hadde tenkt å skrive om på denne bloggen. Et par døgn senere har imidlertid min lille utblåsning blitt et av de mest leste og delte innleggene på denne bloggen noensinne. I dag følger jeg derfor opp med første innlegg i en ny serie: Bilfri terrengløping på Nordjæren.Først ut er 4 strender og et fjell (Sola, Ræge, Ølberg, Vigdel og Vigdelsveten).

Turen begynte på Fiskepiren i Stavanger, hvor jeg tok flybussen til flyplasshotellet. Hvis du tror at du vil tiltrekke deg oppmerksomhet hvis du reiser på flybussen iført løpetights, og med en selvlysende gul camelbak på ryggen, så kan jeg forsikre deg om verken sjåføren eller medpassasjerene leet på et øyenbryn.

Fra flyplasshotellet tar du første veien opp til høyre, og følger denne ca 1 km. Etter Sola Ruinkyrkje tar du til høyre og følger  den private veien ned til nordenden av Solastranda. Herfra er det bare å begynne å løpe. Følg stranda til endes. Løp gjerne i vannkanten, særlig hvis du ikke er vant til å løpe på stranden, der er sanden nemlig fastere og du synker ikke så dypt nedi. Å løpe på sand er god styrketrening for leggmusklene, men kan også belaste akillessenen hvis du overdriver.

I sørenden av Solastranda løper du forbi parkeringsplassen og noen gamle hytter. Vær oppmerksom på at stien deler seg her. Det går en sti opp en bratt skråning til venstre, og en sti langs sjøen gjennom et gammelt bunkersanlegg. Jeg fulgte stien til venstre, og fikk dermed litt motbakketrening og fin utsikt, men måtte leite litt for å finne igjen stien på den andre siden.

Sørenden av Solastranden? Ræge (strand nr 2)?

Jeg er usikker på hva som egentlig er Rægestranden: er det den sørlige enden av Solastranden, eller er det den steinete bukta like bortenfor? Uansett, jeg må ha passert den. Etter Ræge ble landskapet overraskende utfordrende. Sandstranden gikk over over i grønne jorder med dype gjørmehull som igjen gikk over i bratte, skarpe klipper. Her var det ikke snakk om å løpe, heller sakte gange, og noe  i gråsonen mellom turgåing og buldring. Enkelte ganger ble jeg også bare stående å klø meg i hodet og lure på hvordan det var meningen at jeg skulle komme meg videre. Turen fra Solastranden til Vigdel er delvis merket med rødmerking, men blant de bratte klippene mellom disse to strendene var det ofte vanskelig å se merkingen (jeg erfarte på tilbakeveien at den er lettere å se når du kommer sørfra enn nordfra, et sted forsvinner for eksempel stien under en gigantisk einerbusk).  Merkingen er også lagt ganske nær sjøen. Hvis du vil løpe mest mulig av turen kan det være lurt å heller følge jordene ovenfor klippene, men uansett hvilken trasé du velger vil du nok måtte gå på enkelte partier.

Mellom Rægestranden og Ølberget, hvor landskapet bød på en del utfordringer

Strand nr 3: Ølbergstranden og Ølberg havn

Stien mellom Ølberg og Vigdel. Ja, den gikk mellom disse klippene.

Etter alt strevet og klatringen var det en lettelse å komme ned på Ølbergstranden og kunne sette opp tempoet igjen. Når du kommer til havnen løper du litt skrått oppover over veien ved gatekjøkkenet, stien starter igjen på utsiden av campingplassens gjerde. Her kommer du til løypens minst sjarmerende parti; en steinete bukt full av søppel og tarerøtter som har blitt skylt på land i vinterstormene. Heldigvis kommer en raskt til mer idylliske små bukter, dramatiske klipper, og grønne jorder med nysgjerrige fjordinghester, før den siste stranden, Vigdel,  åpenbarer seg. Du må ned en liten skråning og over en bekk for å komme ned på selve stranden.

Strand nr 4: Vigdel

I enden av stranden tar du stien opp til toppen av Vigdelsveten. Du ser stien tydelig fra stranden. Det er bratt, og i tillegg er underlaget på første halvdel av stigningen løs sand. Du fortjener med andre ord et par Clif shot bloks når du kommer til toppen.

Fra toppen av Vigdelsveten

Etter å ha erobret Vigdelsveten og tatt et par bilder fra toppen var det bare å løpe hele turen om igjen, fra sør til nord. Lot et par bølger skylle over skoene mine på Solastranden i håp om å vaske av litt av sølen, men det hjalp ikke stort. Til tross for at jeg var dekket av sand og søle (jeg luktet sikkert ikke så godt heller) fikk jeg være med flybussen hjem igjen også.

Note to self: do not use white sock when trail running!

Turfakta og terningkast:

Transport: Ta flybussen fra Fiskepiren/Byterminalen eller en av holdeplassene langs traséen. 150 kr tur retur. Flybussen har avganger hvert 20. minutt fra 05-tiden om morgenen til etter midnatt, og har ofte økt frekvens i ferier (i motsetning til vanlige rutebusser). Hvis du vil bruke flexikort i stedet for visa kan du ta buss nr 9 fra holdeplass 16 eller 32. Selv på hverdager utenom ferier går det kun 1-2 busser i timen, og lørdager og i ferier er det svært få avganger. Søndager går nieren kun til Tananger. Sjekk bussrutene nøye før du drar, og ha med penger/bankkort for sikkerhets skyld.

Varighet/lengde: jeg brukte ca to timer, men det var inkludert fotografering og diverse feilnavigering. I følge STF/Ut.no er denne turen 5,5 km hver vei, men det er med start fra Sola Strandhotell. Jeg mener selvsagt at turen jeg løp må være lenger. Må nok løpe den om igjen med gps-klokke.

Underlag: Sand, gress/gjørme, stein

Anbefalt fottøy: terrengsko, barfotsko eller gamle joggesko som gjerne kan bli skitne (bør ikke brukes på tredemølle etterpå!).

Toaletter: nedenfor Sola Strandhotell, i sørenden av Solastranden, og på Ølberg, Alle disse var stengt nå i april (kun åpne om sommeren?). Du kan også snike deg inn på toalettene til et av hotellene, enten flyplasshotellet når du går av bussen eller strandhotellet.

Vannposter: det er antakeligvis mulig å få fylt vannflasken/drikkeblæren på campingplassen på Ølbergstranda om sommeren, men du bør satse på å være selvforsynt.

Spisesteder/bevertning: muligheter for drinker og mat etter løpeturen på et av hotellene. Blandet erfaring mht veganmat på disse hotellene. Noen ganger fikser de det, andre ganger ikke. Gatekjøkken/kiosk på Ølbergstranden.

Terningkast: 4,5/6 (minus for stengte toaletter og søppel langs deler av stien)