Bislett 24 timers 2019

Løpesesongen 2019 ble avsluttet på samme måte som den begynte: med å løpe rundt og rundt på en bane.

Lysefjorden Inn 2018 – treningstur i tropevarme

Endelig fikk jeg til å være med på Lysefjorden Inn igjen! En senebetennelse stoppet meg i 2016, en full løpskalender i fjor. Det var bare såvidt det ble noe av i år også, jeg hadde et skikkelig i-landsproblem på begynnelsen av året da jeg både hadde meldt meg på et 100 mile løp i England, ble tatt ut på landslaget til EM i 24 timersløp, og fikk en plass på ventelisten i lotteriet til Western States 100 Mile Endurance Run,

HokaOneOne løper nummer 13

I 2015 var jeg med på et par løp i de franske Pyrenéene. Arrangøren av disse løpene var veldig forundret over at jeg ikke hadde noen sponsorer, og mente at enhver fransk løper med mine resultater i det minste ville fått gratis sko av den lokale sportsbutikken. På et kafébesøk prøvde vi å finne nøkkelkriteriene for å bli sponset her i Norge, og kom fram til at tre faktorer så ut til å øke sjansene for å bli sponset betraktelig: blogg, blondt hår og bryster*. Den gangen oppfylte jeg kun det ene kriteriet: blogg. Nå er også det blonde håret på plass, men bryster får jeg nok aldri, til tross for mine forkjærlighet for soyamelk**. Heldigvis bruker ikke HokaOneOne de tre overnevnte kriteriene når de velger ut løpere til å representere seg- jeg er nå en av 13 løpere i Norge som er ambassadør for HokaOneOne sko.

Ultravasan 2016 (20.8.)

Under Haukeli Ultra Trail i juli fikk jeg erfare at å ligge på sofaen ikke er den beste måten å forberede seg til et ultraløp. Hva gjorde jeg så i ukene mellom det 47 km lange Haukeli Ultra Trail og den dobbelt så lange (90 km) Ultravasan? Jeg la meg på sofaen igjen. Siste uka før løpet løp jeg et par ganger til jobben, og en 4×4 intervalløkt. Med andre ord, blåkopi av «opptreningen» før Haukeli. Det var bare å stålsette seg for et langt og vondt løp…

Asics Gel-Fujirunnegade 2 – egnet for norsk gråstein?

Et av mine nyttårsforsetter for i år var å ikke kjøpe et eneste nytt par med terrengsko. I stedet skulle de åtte parene jeg hadde fra før slites ut. Jeg er litt usikker på om jeg skal kalle Prosjekt Slida Sko en gigantisk fiasko, eller om jeg kanskje lyktes litt for godt?

Finn parene: hvilke sko passer til hvilke løp?

I fjor på denne tiden lovet jeg at det skulle komme mange innlegg om terrengløpssko. Det gjorde det ikke, jeg hadde det alt for travelt med å bruke alle parene jeg kjøpte i min jakt på den perfekte skoen for North Downs Way 100. Her kommer derfor en gjennomgang av alle modellene jeg testet, og hva slags løp jeg mener de egner seg for.

Transgrancanaria – preview av utstyret

På nettsiden til Transgrancanaria har det inntil nylig stått følgende beskjed på forsiden: «from now on you must think only of Transgrancanaria». De tre ukene som har gått etter at jeg kom hjem fra treningsturen kan jeg forsikre alle om at jeg har gjort nettopp det. Mer spesifikt har jeg tenkt på utstyret jeg skulle bruke,

New Balance Fresh Foam 980 Trail – en oppdatering

New Balance Fresh Foam 980 i aksjon

Ulempen med å forelske seg i en sko er at risikoen for å bli rammet av kjærlighetssorg er svært stor.

Produktetst/kjærlighetserklæring: New Balance Fresh Foam 980 Trail

New Balance Fresh Foam 980 i aksjon

En viktig del av forberedelsene til North Downs Way 100 i august er å finne de perfekte skoene. Min planlagte strategi er å ha med meg tre par, en lett og rask sko til første halvdel, en Hoka-lignende sko som gir komfort og beskyttelse i siste halvdel av løpet, og en aggressiv sko som kan takle dyp gjørme i tilfelle det kommer mye nedbør i forkant av løpet. Etter å ha brukt mange kvelds- og nattetimer i vinter på å lese skoomtaler og tester på diverse blogger og nettsteder kom jeg fram til at New Balance Fresh Foam 980 Trail (heretter kalt FF980t) kunne være det Hoka-lignende paret jeg trengte.