100 miles rundt Oslofjorden

 

De fleste foto fra løypa er tatt av arrangør

Oslo fredag 31.7. kl 14. Jeg satt utenfor Deichmanske bibliotek og spiste lunsj i sola. Det var varmt. Veldig varmt. Det føltes ut som om den svarte tightsen jeg hadde på meg holdt på å smelte inn i huden. En kjapp tur innom toalettet bekreftet at jeg hadde fått førstegrads forbrenning på lårene. Dagen etter skulle jeg løpe gjennom Oslo på vei fra Moss til Holmestrand, en distanse på 100 miles (161 km). Da skulle det være enda varmere. Jeg hadde hele tiden sagt at det verste som kunne skje var at det etter en kald juli måned plutselig skulle komme et væromslag på eller like før løpsdagen. Nå var det akkurat det som hadde skjedd. Allikevel var det ikke varmen som bekymret meg mest når jeg klokka åtte neste morgen ventet på at starten skulle gå fra jernbanestasjonen i Moss.

Les videre

Tips for å holde løpingen ved like uten løp å trene til

Bak skyene etc

Årets første innlegg her handlet om løpene jeg planla å være med på i år. Noen uker etter var koronapandemien et faktum. Løpene ble utsatt eller avlyst ett etter ett. Treningssenteret jeg jobber på ble stengt, i likhet med alle andre treningssentre i Norge. Alle løpene jeg skulle vært med på denne våren og forsommeren er avlyst eller utsatt til høsten. Det er uvisst om det blir noe av årets store mål – 24 timers EM i Italia. Treningsplanen jeg fulgte er lagt til side.

For øyeblikket har jeg kjempegod tid til å trene, siden jeg ikke jobber. Samtidig vet jeg ikke hva jeg trener til. Ingen tilgang til tredemølle betyr for meg ingen intervalltrening. Jeg har alltid syntes det er vanskelig å få god kvalitet på denne type økter alene utendørs – uten løp å trene til forsvant også motivasjonen for hardtrening. De siste ukene har man heller ikke kunnet lage treningsavtaler med andre når man merker at motivasjonen er lav. Organisert trening har vært bannlyst, og mantraet for løpere har vært «stay safe, run solo».

Vanligvis når jeg har fri fra jobb benytter jeg anledningen til å komme meg ut i terrenget og løpe lange turer på sti. En perfekt dag er når solen skinner og jeg utforsker en sti/løype jeg aldri har løpt før. Nå har jeg kun asfalt og grus tilgjengelig hvis jeg skal følge myndighetenes oppfordring om å starte løpeturene fra egen dørstokk og ikke benytte meg av kollektivtransport.

Jeg er sikkert ikke den eneste som opplever at det er utfordrende når treningsmål og rutiner forsvinner over natta. Heldigvis har jeg i løpet av de siste ukene, for ikke å si månedene (hvilken måned er vi i nå, egentlig?), klart å finne nye rutiner, nye mål og nye, og gamle, grunner til å trene.

Her er mine tips for å holde løpingen ved like når man ikke har et stort og hårete mål å trene mot:

Rolig tempo gjør at du kan fokusere på omgivelsene i stedet for klokka

Aerob basebygging:

Før 2017 sesongen hadde jeg en 8 uker lang periode der jeg kun trente aerobt. Alle øktene foregikk var i maratontempo eller roligere. Å bruke 6-12 uker på aerob basebygging er egentlig noe som er anbefalt å gjøre mellom alle sesonger for å hente seg inn og forebygge skader, men som det ofte blir knapt med tid til. I 2016 gjorde jeg det av ren nødvendighet. Jeg hadde siden sommeren følt meg totalt utmattet, hadde hatt en lang treningspause, og formen var så dårlig at jeg måtte begynne svært rolig når jeg startet treningen igjen. Effekten jeg fikk ga meg en aha-opplevelse, og jeg har prøvd å legge inn en slik periode før hver sesong siden det. Når nedstengingen inntraff og løp, mål og motivasjon til hardtrening forsvant fant jeg ut at jeg like gjerne kunne legge inn en ny periode med aerob basebygging. Legge et enda bedre grunnlag for å kunne trene enda hardere og bedre når vi får lov til å konkurrere igjen.Hvis du, i likhet med meg, sliter med å motivere deg til å kjøre harde treningsøkter akkurat nå så kan dette kanskje være en god anledning til å legge inn en slik periode i treningen din?

Fokus på mengde i stedet for tempo

Dette er egentlig en del av den aerobe basebyggingen. I stedet for å ha som mål å løpe en bestem distanse på en bestemt tid har jeg satt meg mål for hvor mange kilometer jeg skal løpe per måned. I april var målet å sette ny personlig rekord for antall kilometer i løpet av en uke og en måned. (Mer enn 200 km på en uke og 700 km på en måned, hvis du lurer.) For å nå disse målene laget jeg delmål og ufordringer for meg selv underveis. En ufordring var å løpe maratondistanse tre dager på rad. Jeg klarte fire. Uken etter begynte jeg en ny maratonstreak for å se hvor mange jeg orket på rad før kroppen begynte å protestere. Det ble fire til, og så gikk hodet lei av at hele dagen gikk med til å løpe eller planlegge hvor jeg skulle løpe. For ikke å si spise. Det var en nyttig erfaring – så lenge treningen foregår i rolig tempo klarer jeg mye større mengde enn jeg hadde trodd. Det hjelper sikkert at jeg nå har tid til å sove 8-9 timer per natt også. I mai skal jeg prøve å øke litt til, samtidig som jeg holder meg skadefri. Det langsiktige målet er å herde kroppen slik at jeg til høsten kan trene og konkurrere på et høyere nivå enn før.

Dette koselige lille huset fant jeg i Dusavika

Jeg savner å løpe på strendene, men fant en strand jeg kan løpe til (Viste)

Utforske nærområdet

Som nevnt i innledningen elsker jeg å utforske nye stier. Få svar på spørsmålet «er det mulig å løpe dit?» Den siste måneden har jeg gjort nettopp dette, bare at underlaget har vært asfalt og grus i stedet for sti. Dermed har jeg nå fullført prosjekter jeg har hatt i bakhodet lenge, som å løpe rundt hele Hafrsfjord og å følge den merkede sykkelruta til Tungenes fyr. På veien fant jeg noen nye prosjekter, som den 14 km lange Kyststien på Randaberg.

En annen ting jeg har brukt løpeturene i nærområdet til er å løpe forbi så mye street art som mulig. De er fine å se på, og i tillegg kan man ta stilige bilder til Instagram.

Jeg er ganske sikker på at jeg nå har patruljert hver eneste centimeter av Stavangers kystlinje og løpt hver eneste meter med tursti i byen, men hvis noen har tips til fine turer tar jeg gjerne i mot, det finnes sikkert noen uoppdagede perler ennå.

Run streak

En run streak går ut på å løpe minimum en engelsk mile, 1,6 km, hver dag i en gitt periode. Jeg forsøkte å få med meg en del kjente på en en måneds run streak i mars og april. Siden vi ikke kunne løpe sammen laget jeg en egen hashtag på instagram som vi kunne bruke for å dokumentere, motivere og inspirere. Resultatet var blandet. Det var ikke så mange som ble med, faktisk var det bare søsteren min og jeg som fullførte. Søsteren min satte ny rekord for antall dager med løping/trening på rad, og jeg merket selv at jeg kom meg ut på dager når jeg egentlig hadde lyst til å ligge på sofaen. Med andre ord var det en suksess for oss som ble med. Hva med å starte din egen run streak? Målet er bare å komme seg ut og være litt aktiv hver dag – litt er bedre enn ingenting. Utfordre gjerne en venn eller to. Sett et mål for antall dager streaken skal vare, eller se hvem som holder ut lengst. (NB! Hvis du er syk eller skadet skal du ikke trene – lytt til kroppen din, og ta en hviledag hvis du trenger det. Å holde seg frisk og skadefri er ikke et nederlag.)

Utfordringer på Facebook

Uken etter nedstengingen laget en bekjent et event på facebook. Dette gikk ut på å løpe minst fem halvmaraton på syv dager, og dokumentere løeturene på veggen til eventet. Det var gøy å følge med på bilder og kommentarer som ble lagt ut, og når uken var over ventet jeg spent på at noen skulle lage en ny utfordring. Mens jeg ventet fortsatte jeg å løpe to mil daglig – det var utrolig hvor fort dette nesten ble en vane. Siden ingen utfordret meg til noe endte det med at jeg laget en maratonufordring til meg. Det funket, det også.

Virtuelle løp/utfordringer

En del løpsarrangører har gjort de avlyste løpene sine om til virtuelle løp, og det har også dukket opp flere nye arrangement på nettet. I påsken arrangerte for eksempel Runners’ World Norge Langfredagsmaraton. Man kunne velge å løpe halv- eller helmaraton. Etter å ha løpt på egenhånd la man inn tiden sin på en nettside. Selv løp jeg maraton denne dagen, og var da på dag fire av den første maratonstreaken min. Jeg hadde tenkt å ta det rolig, bare gjennomføre distansen. Etter en kilometer begynte jeg imidlertid å tenke på at det kom til å bli publisert en resulatliste dagen etterpå, og konkurranseinstinktene kicket inn. Selv om jeg løp helt alene og med tunge bein klarte jeg å presse meg til å løpe på 3.15, som ikke er langt unna tiden jeg løp Stavanger Maraton på i fjor. Så hvis du har abstinenser etter konkurranser, medaljer, premier, splittider og resultatlister kan du kanskje prøve et virtuelt løp eller to? Her er noen forslag:

Løplabbets Solo Race: Løp den distansen som passer deg, fra 5 km til 42 km, når det passer deg. Hver uke deles det ut premier.

Runners’ World Challenge: Hver måned kan du samle kilometer eller høydemeter, for eksempel bestige Mount Everest (8868 hm) i løpet av mai. Det er også utfordringer som går ut på å løpe så langt du kan på 100 minutter, samle så mange høydemeter som du kan på en dag, og 21. juni er det et nytt viruelt maraton (hel- eller halv-).

BMW Oslo Maraton 17. mairaton: Alle distanser fra 3 til 42 km. Man kan også delta i en virtuell utgave av Oslotrippelen – 42+21+10 km back to back to back. Dette skjer selvsagt på 17. mai.

Googler du «virtual races» vil du oppdage at dette har blitt en ny industri i løpet av den siste måneden. Mange lokker med fantastiske og fantasifulle medaljer, så her er det bare å boltre seg. Forhåpentligvis er de nye arrangørene seriøse og medaljene finnes i virkeligheten, og ikke bare på nettsiden deres. De arrangørene jeg har nevnt over har jeg tillit til. Jeg vet det har blitt arrangert virtuelle backyard ultra og andre typer ultra intervall. Hvis noen vet om noen virtuelle ultraløp tar jeg gjerne i mot tips. De virtuelle løpene jeg har tenkt å være med på i mai er:

  • 100 minutter 1. mai
  • 17. mairaton (73 km)
  • Til himmels 21.05. (Dette kan jo bli både et motbakkeløp, ultra intervall og 24 timersløp i ett for de som vil det).

I tillegg har jeg som mål å løpe minst 10 maraton for meg selv og 800 km totalt i løpet av mai måned. Hva er dine mål?

Yorkshire Marathon 2019: An ultrarunner tries to run fast

When I started running, or more accurately, when I started taking part in races in 2011, my goal was to run a marathon. Because I was scared of failing I first signed up for a half marathon, intending to use that as a test run before the full marathon distance. However, at this half marathon event I discovered that there is something called ultrarunning, and so my first marathon the year after became merely a stepping stone to ultras. I have run several marathons since, but they have all been training for ultras on trails or tough, hilly courses, without specific training or tapering. After winning Suleskar Maraton, which calls itself Norway’s toughest road marathon, in 2013, the coach in my running club said that in his opinion my time of 3.32 (which I have since improved on to 3.21 on the same course) was equivalent to a sub 3 hour marathon on a flat course. Since then I have been curious, do I have what it takes to run a marathon in sub 3 hours?

Les videre

Maratonrapport 1/3: Stavanger marathon/NM maraton 2019

I fjor ble jeg med Spirit Friidrett på deres post run pizza etter Stavanger Marathon. Det er alltid kjekt å henge med denne gjengen, men jeg følte meg litt utenfor som den eneste, utenom trenerne, som ikke hadde løpt. I år ble jeg derfor med på både løp og pizza, og siden Stavanger i år var NM-arrangør krysset jeg like godt av på at jeg skulle være med på NM også. Jeg mistenkte at jeg egentlig ikke hadde noe i et maratonNM å gjøre, men det er jo allid kjekt med mange løpere på startstreken, og noen må jo komme på 100. plass også…. Kanskje det kunne bli en hederlig plassering i årsklassen?

Les videre

Maratonrapport 2/3: Preikestolen maraton

«Skal du virkelig løpe Preikestolen Maraton? Er det lurt?» var spørsmålet jeg fikk om igjen og om igjen fra kollegaene mine uka før løpet. «Ja, hvorfor skulle jeg ikke det?», svarte jeg. Det var visst flere grunner, blant annet at jeg hadde løpt Stavanger Maraton helga før, og at jeg hadde vært forkjølet hele uka. Jeg forsikret alle om at det ikke ville være noe problem, dette løpet ville være som å gå søndagstur, bare litt lengre. Så møtte jeg Kalle Simm på startstreken. «Det var dette løpet du synes var enda tøffere enn Lysefjorden Inn?» Kalle hadde lest løpsrapporten min fra 2017 som forberedelse. Det burde visst jeg også ha gjort. Det var bare å stålsette seg.

Les videre

Ryfastløpet: halvmaraton 292 m.u.h.

Når Ryfastløpet ble lansert i fjor vinter tok løpeinteressen i Stavanger helt av, og innen utgangen av januar var det 7300 som hadde meldt seg på. Alle ville løpe denne unike halvmaratonen i Ryfasttunnelen under fjorden fra Stavanger til Jørpeland, med 10 km nedoverbakke i midten og 4 km oppoverbakke til mål, den første og eneste sjansen til å være med på et slikt løp før tunnelen åpner for biler. Halvmaraton er en veldig overkommelig distanse hvis man bare trener litt, men det var det visst mange som glemte å gjøre. Facebooksiden til løpet flommet over av meldinger fra folk som desperat prøvde å kvitte seg med startnummeret sitt, og noen få dager før løpet erklærte GTI trener John Nicholaysen på førstesiden av Stavanger Aftenblad at dette ville bli en tung og vond opplevelse. Fra å være et løp alle snakket om og gledet seg til ble det et løp alle snakket om og gruet seg til.

Les videre